Bor i fosterhjem. Ønsker ikke å dra i bursdag til halvsøster.

Jente, 19

Hei. Jeg bor i fosterhjem. Sammen med barnevernet og andre i teamet mitt har snakket om at jeg må øve på å sette grenser for meg selc. Og ikke please mamma og pappa og faktisk velge det jeg har lyst til. Jeg er invitert til en bursdag en helg. Dette er hos halvsøsteren min som bor 7 t unns. Jeg må da reise med pappa og vøre med han. Jeg blir ofte veldig sliten sv dette og kjenner ikke behov til dette. Jeg og halvsøsteren min har ikke så nært forhold og minnene rundt henne er når hun er manisk. Jeg har egt bestemt meg for å bli hjemme. Fosterforeldrene mine pusher veldig meg til å dra. De sier at pappa kommer tkl å bli skuffa og at jrg må tenke på familien min. Jeg forstår dette. Jeg hsf veldig dårlig samvitthet fordi fosterforeldrene mine pusjer så veldig. Jeg synes denne turen blir for mye. Jeg mener ikke noe slemt. Jeg har bsre ikke lyst å bli utslitt uka etter på. Jeg kjenner at jeg vil bli hjemme. Jeg bare føler leg veldig egoistisk. Men jeg reiser bare fordi andre forventer det.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det høres veldig fint ut at du har snakket med barnevern og andre i teamet ditt om å sette grenser for deg selv. Det å kjenne etter hva man selv vil er veldig viktig. Da må man også iblant si nei til andre. Det er bare du som skal leve ditt liv og det er du som skal bestemme i ditt liv.

Nå har du funnet ut av hva du ønsker, du ønsker ikke å dra i bursdagen til halvsøsteren din. Det er langt unna og det kan nok helt sikkert oppleves utrygt. Du har minner fra vanskelige situasjoner. Det å si nei til å dra i denne bursdagen er ikke egoistisk. Det handler om at du tar vare på deg selv. Så håper jeg at det kommer anledninger til å møte faren din hvor det er tryggere enn denne situasjonen.

Så hvorfor presser fosterforeldrene dine deg? Jeg kan tenke meg at noe av dette handler om at de tenker at det er viktig at du er i kontakt med din biologiske familie. Og det er fint at de tenker at du bør ha kontakt. Men denne gangen blir det feil.

Jeg tenker at du rett og slett nå må sette grenser ovenfor fosterfamilien din også. Fortell dem hva du tenker.

Snakk gjerne med kontaktpersonen din i barnevern også. Du skal ha en kontaktperson når du bor i fosterhjem. Barnevern følger også opp ungdommer etter 18 år. Fortell om denne situasjonen og tankene dine rundt dette.

For alle mennesker kan det være vanskelig å sette grenser. Vi gjør alle ting for at andre skal bli fornøyd. Men det er viktig å jobbe med disse tingene så man ikke gjør ting man ikke selv ønsker.

Det virker som at du er flink til å tenke på disse tingene. Jeg håper de voksne rundt deg kan se at du er modig og klok. Du tar egne valg. Det står det respekt av. Fortsett sånn!

Skriv gjerne til oss igjen.

Lykke til

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 4.2.2024