Jeg sliter med å uttrykke følelsene mine

Hei, Jeg er en jente på 18 som sliter i hverdagen. Jeg er en jente som har bodd i fosterhjem heele livet og kan ikke huske noe annet. Har hatt få møter med mine biologiske foreldre i en ung alder som jeg bare husker små klipp fra og de klippene jeg husker er bare triste, hvor jeg har hylt og skreket og vært livredd. Hele livet har jeg prøvd å passe inn med alle andte som er hvit i norkse familier. Jeg får en ekkel følelse av å tenke på at noe annet er slik dey egentlig er. Jeg lever på en måte i fornektelse. Jeg er vokst opp i en familie hvor dette er snakket lite om da jeg ikke har ønseket det. og forsatt ikke ønsker men nå kjenner jeg på en følese av tomhet, og å ikke bli hørt, uten av å ha snakket om dey samtidig. Med enhang det blir tatt blir får jeg tårer i øynene og jeg HATER å grine forann folk på grunn av at jev har opplevd at jeg ikke har blitt sett og trøstet når jeg faktisk har vært lei meg og er da redd for at dette skjer igjen. Føler at følesene mine har blitt undergravd.