Jeg skader meg selv og vil egentlig ha hjelp men tør ikke

Jente, 13

Har dere noen tips om hvordan man kan skjule arr? Jeg har slitt med selvskading lenge og jeg tror jeg har blitt avhengig men jeg trives med det. Det eneste er at jeg er lei av å ikke kunne bruke klærne jeg vil og at jeg alltid må skjule det. Jeg vil ikke slutte med selvskading fordi jeg føler at jeg fortjener det som en straff eller når jeg får en trang. Men jeg er så lei av å måtte skjule det 24/7 og jeg vet at jeg ikke kan slutte med det alene og jeg vet at jeg egentlig må snakke med noen. Men jeg tørr ikke å snakke men noen fordi vennene mine sladret om selvskadingen til lærerne på barneskolen som endte med faste timer hos helsesøster. Samtalene førte til mere selvskading fordi jeg følte at jeg sa for mye selvom jeg ikke sa noen ting og helsesøsteren ga opp på meg. Å snakke med noen var like skummelt som jeg trodde fra starten av og jeg tørr ikke å spørre om hjelp. Jeg vet ikke hvem jeg skal snakke med for jeg stoler ikke på foreldrene mine eller vennene mine heller. Hva gjør jeg?

Svar

Hei!
Takk for at du er ærlig og sier til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du skader deg selv og at du har mange blandede følelser knyttet til dette.

Vi vet at selvskading er en strategi for å håndtere vanskelige følelser. Dette kan være følelser som er vanskelig å forstå og vanskelig å håndtere på annen måte.

Jeg skal først svare deg på det du konkret spør om. Du ønsker å skjule arrene dine. Dette er kanskje ikke et svar du vil høre men det er ikke så lett og fjerne arr. Samtidig er de en del av deg og din historie. Jeg tror nok at det beste du kan gjøre nå er og finne behagelige klær som passer for deg og som du føler deg vell med. Det kan være mange vonde følelser knyttet til selvskading og det kan være skam som gjør at du ikke vil vise til noen hvor vanskelig du har det. Jeg legger ved en artikkel til deg som kan gi deg mer råd og forståelse rundt arr.

Tilbake til selvskading og dens funksjon for deg. Jeg forstår deg slik at du gjør det fordi du tenker du fortjener det - altså at det er en straff mot deg selv. Det å snakke med noen om hvordan du har det kan gjøre at du føler deg verre - fordi man snakker om det som er vondt og sårbart. Man kan gjemme det og forsøke å fortrenge det eller man kan være åpen om det og få det bedre med seg selv.

Det som skjer når man skader seg er at hjernen skiller ut et hormon som fungerer som en slags smertestillende. Dette kan gjøre at vi en kort stund kan føle velbehag og få en pause fra det indre som gjør vondt.

Jeg heier på den delen av deg som ønsker hjelp. Det finnes andre måter og håndtere vonde følelser på. Du trenger ikke straffe eller være sint på deg selv. Du fortjener å ha det bra og ha gode følelser for den du er. Du er god som gull

Du kan fortsette å snakke med helsesykepleier men jeg forstår at du har vonde minner knyttet til det fra sist gang du forsøkte. Kanskje du vil ha bedre opplevelse denne gangen?

Eller om du har andre voksne rundt deg du kan snakke med?

Sender deg en god klem og minner deg på at selv om det er vanskelig nå så vil det ikke alltid være slik. Det kommer til å bli bedre igjen. Pass godt på deg selv - du er god som gull.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 12.11.2024