Far ble forlatt av sin mor som liten, redd for at han skal forlate meg nå

Hei!

Det er forståelig at du kjenner på denne bekymringen. Når du vet hva faren din har opplevd som barn er det lett å tenke at det kan skje igjen med deg.

Men jeg tenker ikke at det at faren din sin mor forlot han betyr at han kommer å gjøre det samme mot deg. Det er faktisk heller motsatt! Mange som har opplevd vonde ting som barn forsøker å bearbeide opplevelsene og de ønsker å gi sine barn mer av det de selv savnet. Jeg håper du føler på kjærlighet og trygghet fra din far. Gjør du det, så stol på at det er ekte!

Videre, må si ifra til han om det du går og tenker på. Jeg kan forstå at det kanskje kan føles flaut eller ubehagelig men det er viktig at faren din vet om bekymringen du bærer. Det at du i det hele tatt har fått vite at faren din sin mor gikk fra han, betyr at det er en viss åpenhet i familien din om vanskelige tema, og det er bra. Kan du si til han at fordi du vet at hans mor gikk fra han har du i det siste begynt å bekymre deg for om han vil gå fra deg, og du trenger å bli betrygget på at han er der for deg.

Jeg håper faren din vil forstå at du trenger å spørre om dette, og at han vil svare deg på en god måte, og betrygge deg. Kanskje trenger du å høre fra han flere ganger at han ikke tenker å gå fra deg. Det er helt lov å spørre igjen, da.

Videre, kan du også spørre mer om hvordan ting var for faren din da han var liten. Det er sikkert en vanskelig historie han bærer på men det kan være fint for deg å få høre litt hvordan ting var, så du kan forstå. Kanskje er det også en historie om styrke og kjærlighet på noen vis? Jeg håper det kan bli en fin og nær stund for dere om dere får pratet litt om dette. Tips til det å ta en slik vanskelig samtale, finner du her.

Jo mer man forstår, jo tryggere er man. For hvis man ikke forstår eller blir usikker så tar gjerne bare fantasien over og da kan man som oftest se for seg verre ting enn hva som kanskje er sannheten.

Så snakk åpent med faren din! Og om ikke det går an så snakk i alle fall med noen andre voksne i familien din om dette. Det viktigste er at du ikke bærer på det alene.

Jeg håper dette ga deg noen tips til veien videre. Skriv gjerne til oss igjen om du har flere spørsmål. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no