Kjæresten min selvskader. Hva kan jeg gjøre?

Hei,

Så fint at du skriver hit. Det virker som om du har mye omsorg og forståelse for kjæresten din, og det er flott at hun i går var åpen og delte sine tanker og følelser med deg. Jeg forstår godt at det føles rart at hun i dag har vært mer avvisende i svarene sine.

Det er vanskelig å si med sikkerhet hvorfor hun svarte slik hun gjorde i dag. Kanskje føler hun seg dårlig og orker ikke snakke akkurat nå. Det hadde nok vært lettere for deg om hun hadde sagt noe som: "Jeg orker ikke prate nå." Når hun svarer mer avvisende, er det helt naturlig at du blir usikker.

Noen ganger, når den ene parten har det vanskelig, kan den andre havne i en slags "behandlerrolle." Jeg lurer på om det er en slik rolle du har tatt på deg når du spør henne om hun har skadet seg i dag. Husk at det ikke er ditt ansvar å ta vare på henne på den måten. Din rolle er å være der for henne når hun trenger deg, slik som hun skal være der for deg. Men hun har selv ansvaret for å ta initiativ til å snakke med deg om selvskading hvis det er noe hun trenger å dele.

Jeg synes det kan være en god idé at dere blir enige om hvordan og når dere skal snakke om selvskadingen hennes. Selvskading er ofte skambelagt og vanskelig å kontrollere, og andre kan være en stor støtte når man ønsker å snakke om det. Men hvis det føles som "overvåkning," kan det skape en ubalanse i forholdet og få henne til å føle seg hjelpeløs. Det er viktig at hun tar ansvar for sine egne utfordringer, og at løsningene kommer fra henne.

Hun har sagt at hun har det bedre enn på lenge, og det er godt å høre! Kanskje kan dere heller fokusere på de gode tingene mellom dere og nyte å ha det bra sammen, dersom det er det hun ønsker? Dere kan snakke om de vanskelige tingene når de dukker opp naturlig.

Selvskading kan forekomme i perioder uten at det nødvendigvis er alvorlig. Men hvis det blir et mønster igjen, er det viktig at hun får profesjonell hjelp. Du kan støtte henne i å oppsøke hjelp, men det er viktig at du ikke tvinger henne. Det må være på hennes premisser.

Du skal ikke være hennes behandler. Hvis du føler at du blir det, eller hvis du blir veldig bekymret for henne, bør du snakke med foreldrene hennes. Ansvaret for hennes helse ligger hos dem hvis situasjonen blir alvorlig. Det vil ikke være godt for noen av dere om du føler at det ansvaret ligger på deg.

Jeg ønsker deg og dere masse lykke til, og håper dere finner ut av dette sammen!

Jeg legger også ved noen artikler om selvskading og hvordan støtte hverandre.

(Vis gjerne dette til henne og hør hva hun tenker)

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no