Jeg har observert ei jente som sitter mye alene. Hva kan jeg gjøre?

Hei,

takk for at du tar kontakt, og spør om hva du kan gjøre. Jeg tror du bryr deg om denne jenta. Vet ikke om du kjenner deg igjen, og at det spiller inn, men observasjonen er jo reell uansett. Det er helt klart seint for et barn i den alderen å være ute til nesten midnatt, men det har vært sommer, og grensene blir gjerne litt vagere. Men hvorfor hun sitter der vet vi jo ikke.

Du er inne på noe; kanskje hun liker å sitte alene - noen gjør jo det.
Men kanskje det er en grunn til at hun er så mye alene, og den grunnen ikke er særlig hyggelig.

Hva kan du gjøre?
Jeg syns du kan gjøre det du mistenker kan bli feil;

gå ned, og prat med henne.

Du kan være helt ærlig, og fortelle henne at du har sett henne flere ganger, og tenkt at hun kanskje ville satt pris på litt selskap.

Ta gjerne med deg noe - f eks noen kjeks og litt saft. Det er med på å invitere henne inn i noe fint, noe som understreker budskapet ditt om at du bryr deg.

:)

Hva er det verste som kan skje?
Fint lite. Hun kan si "jeg vil ikke prate med deg" eller "jeg har det helt bra, og vil bare være alene".

Du kan likevel velge å henge litt. Da viser du at du tåler "avvisningen", og du åpner opp for at hun ser at du ønsker å skape trygghet - og kanskje hun likevel - etterhvert - åpner seg opp.

Hva om hun kvier seg for å prate om det som kanskje er vanskelig, og om det som er den egentlige grunnen til at hun sitter der alene. For alt vi vet kan hun sitte i egne tanker som er vonde og negative, og når hun "diskuterer med seg selv" får hun bare destruktive svar.

Det er mulig du tusler hjem med "uforrettet sak", og at hun ikke får fortalt noe som helst.
Det er også mulig hun likevel setter pris på at du er der - selv om dere ikke prater - og det er mulig at hun trenger mer enn ett møte for å få tillit til deg.
Det er også mulig at hun ikke er vant til at noen velger å bruke tid på henne.
Det er mulig kjekspakka blir livsforvandlende :)

Er det din oppgave å "følge opp" denne jenta?
Nei, men... jo.
Det ER ikke din oppgave, for vi lever i et samfunn som ivaretar alle. Men vi er mennesker, og det bør være kort avstand mellom menneske og medmenneske. Medmenneske er et menneske som er MED et annet.

I og med at du ikke vet noe om jenta vil det bli rart å gjette seg frem til hvordan hun har det, og enda rarere å melde ifra til f eks barneverntjenesten. Men om du når inn til henne, så kan du si at du gjerne vil hjelpe henne å få hjelp - ikke nødvendigvis fra barneverntjenesten. Vi lever som sagt i et land hvor "den som vil ha hjelp, den får hjelp" - for å si det litt flåsete. Ikke alle kjenner tilbudene, men ved å kontakte foreldre (også dine) kan man begynne å sortere og lete litt.

Ta gjerne kontakt med Alarmtelefonen om du ønsker tips eller ønsker å drøfte hva du kan gjøre.

Jeg heier på deg - og heier på at du, bokstavelig talt ser ut over deg selv og ditt.

Hva er det verste som kan skje? :)

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet