Jeg sliter med å føle empati med for andre mennesker...

Gutt, 17

Jeg sliter kraftig med å føle empati for andre mennesker. Blir av og til kalt for sosiopat av de folka som står meg nær. Humoren min er tydeligvis også jævlig fakka. Lærern min dro meg ut av klasserommet en gang fordi jeg fikk latterkrampe av en video på insta over en liten jente som skader seg hardt og at flere dyr blir torturert. Av en eller annen grunn så får det meg til å le. Jeg gjør også kampsport og finner en glede i å banke opp folk og ta dem ned i bakken også. Mamma sier til meg at jeg kommer til å bli en kvinnemishandler ellerno. Blir også kalt for kvinnehater. Skjønner ikke hvorfor. Etter min egen mening så har jeg respekt for kvinnfolk. Skjønner ikke hvorfor jeg sliter med å føle empati, sympati eller hva nå enn faen det heter for andre mennesker, men hva kan jeg gjøre? Er jeg psykopat, sosiopat eller bare jævla retard? Hva slags type karakter er jeg egentlig? Må jeg åpne meg for noen? Og hvordan gjør man det?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Takk for at du skriver til oss og forteller til oss hvordan du tenker og føler for andre mennesker. Jeg forstår at du lurer på om det er normalt det du føler og om det er noe ved deg som gjør at du har det slik som du beskriver at du har det.

Først og fremst må jeg si at dersom du hadde vært sosiopat eller psykopat så hadde du mest sannsynlig ikke stilt deg selv disse spørsmålene da mangel på innsikt også kan være et trekk.

Du får høre fra de som står deg nær at du er sosiopat og en lærer har reagert på en reaksjon du fikk. Dette kan jo også gjøre at du blir usikker på deg selv og om de har rett om deg eller om du har rett selv. Du mener jo at du har respekt for jenter/ kvinner og det skal du ta på alvor.

Det å ha tilgang på følelser har vi alle i en eller annen grad. Noen kan derimot være mer rasjonelle og praktiske enn følelsesmessige og det er ikke galt i det.

Mitt beste råd til deg er å be om samtale hos helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Der kan du si det du sier til oss og du kan få hjelp til å finne ut av om du har grunn til å være bekymret.

Det å si til deg hva slags karakter eller hva som gjør at du opplever deg selv som du beskriver kan jeg dessverre ikke si noe om. Det er fordi man må snakke sammen over tid for å kunne ta en vurdering om det skulle være grunn til å bekymre seg.

Du spør om du må åpne deg for noen og det vil jeg svare deg at ja på. Ved å være åpen så vil det også bli tydeligere for deg hvem du er og hvorfor du opplever at du er som du er. Helsesykepleier kan hjelpe deg med dette. Helsesykepleier har god erfaring og kompetanse med å hjelpe ungdom som strever.

Du kan fint si det du sier til oss og at du syns det er vanskelig å åpne deg opp. Det å vise tillit eller bli trygg nok til å snakke med noen om hvordan man har det er ikke alltid så lett og da kan det være greit å si at det er vanskelig.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til nytte for deg å lese.

Lykke til!

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 23.9.2021