Spørsmål og svar

Jeg har mistet mye empati i det siste, er jeg psykopat?

Jente, 16

Hei, jeg lurte på om man kan være sosiopat som tenåring. Eller psykopat. Sosiopat er vel noe man utvikler gjennom årene og ikke blir født med om jeg forstår det riktig? Uansett så begynner jeg å lure på om jeg er det. For jeg har mistet så mye empati i det siste. Jeg har slitt med depresjon, angst og veldig negative tanker. Eller jeg er veldig realistisk, så jeg ser på verden som et ganske fælt sted. Og samme med oss mennesker, ingen av oss er egentlig gode. Men nå har jeg mistet helt empati/ sympati eller hva nå enn man kaller det. Jeg bryr meg liksom ikke om noen ting, ingenting betyr noe lenger. Jeg har ingen problem med å dø, og jeg ser på døden som noe fint og fredfullt. Farfaren min døde for ikke så lenge siden, og for å være helt ærlig så ble jeg ikke lei meg. Jeg faket tåren i begravelsen. Og han betydde mye for meg i barndommen, han er et godt menneske. Men likevel så ble jeg ikke lei meg, bare overrasket fordi det skjedde helt plutselig og uforventet. Det var bare et eksempel

Svar

Hei,

Så bra du skriver til oss når du strever, og kanskje er litt bekymret for deg selv. Selv om du beskriver avstengte følelser, høres det ut som du på en måte synes det er litt rart og ubehagelig, at du ikke helt klarer kjenne det du tidligere har kjent.

Det å bli antisosial og streve med empatien på en måte som en vil snakke om som personlighetsforstyrrelse er ikke noe som kommer plutselig. Det er gjerne en lang historikk fra tidlig alder, med lav empati og manglende innlevelse i andres liv. I tillegg er det kriterier for å manipulere og skade andre.

Så er det sånn at empati kan være noe som endrer seg for oss i perioder. Generelt kan det være vanskeligere å ha mye sympati eller empati med andre, når vi selv har det veldig vanskelig. I tillegg vil det ved depresjon kunne bli ekstra strevsomt, siden et kjennetegn ved depresjon er nettopp det å streve med å kjenne følelser ordentlig i det hele tatt.

Det vanlige er kanskje å tenke på depresjon som å være veldig trist. Men egentlig handler det mer om å ha vært så trist eller blitt så sliten at det er blitt vanskelig å kjenne følelser på normale måter.

Det kan du kanskje ha merket om det er depresjon du kjenner på, at det er vanskelig å bry seg om det du brydde deg om før, det som gjorde deg glad gjør deg ikke glad lenger, og du bryr deg mindre om det som skjer med deg eller andre, som du beskriver her.

Så kan det fort bli en selvforsterkende ond sirkel, hvor vi blir mindre og mindre koblet på livet rundt oss.

Jeg synes du burde snakke med noen om hvordan du har det, og få hjelp til å få behandling for det du strever med. Dette høres ut som det har vart en stund, og begynner å gå ut over hverdagen din på flere måter. Da er det viktig å be om hjelp, og ikke fortsette gå alene med det.

Hvis du allerede snakker med noen kan det være viktig å få frem nettopp det du skriver her til oss.

Om det er sånn for deg at du har hatt mer medfølelse og empati med andre før, og har kjent på tristhet og andre følelser, vil du kunne få tilbake mer empati og kjenne mer, om du får god behandling.

Om dette på den annen side er en mer gjennomgående empatisvikt du har hatt med deg, så kan det også være fint å finne ut av. Siden du skriver at du har mistet mye empati i det siste, så høres ikke dette umiddelbart sannsynlig ut.

Når vi har det vanskelig strever vi mye mer med å sette oss inn i om andre strever. Det kan sammenliknes med når vi slår oss veldig, da er det ikke lett å fokusere på noe annet. Sånn er det også med psykisk lidelse, det kan bli ganske altoppslukende, og vi trenger hjelp for å komme ut av det.

Jeg håper dette ga deg svar på det du lurte på, og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 17.2.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål