Hvordan kan jeg være meg selv, hvordan kan jeg være stolt av meg selv?

Jente, 15

Hvordan lan jeg være meg selv? Liksom, jeg prøver så jævlig hardt å være noen jeg ikke er. For å være kul, eller bli likt. Jeg kjenner meg selv ikke igjen og jeg følger jeg ikke har min egen personlighet. Og jeg prøver å være andre for å føle noe om det. Men det er ikle riktig og jeg blir bare mer og mer deppa jo mer jeg later som . Enten er jeg ikke svart nok, og da blir jeg kalt at jeg ikke er en god svart jente. At jeg er fornorsket eller prøver å være som de blonde med blå øyne for å bli likt av gutter og folk. Men det gjør vondt fordi det er sant, men jeg vet ikke hvordan jeg kan bli meg selv. Være personen jeg er og ikke bry meg om noen andre, at jeg kan tenke st jeg er stolt av å være svart på skolen min. Men jeg orker nesten ikke mer av det. Hva kan jeg gjøre??? Jeg følger også at ingen av vennnene mine på den skolen er ekte

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Det du skriver om her er et svært viktig tema. Hvordan være seg selv? Hvordan bli likt, akkurat som jeg er, og ikke som den jeg prøver å være? Det er et tema som jeg tror alle ungdommer strever litt med. De vil så gjerne være en av gjengen, og føler at for å være det, så må de spille en rolle som ikke akkurat er dem selv.

Når det er sagt, så spiller vi alle forskjellige roller alt etter hvem vi er sammen med og hvor vi er. Du er for eksempel en annen sammen med mamma og pappa enn du for eksempel er med besteforeldrene dine. Du er en annen på idrettsbanen og med treneren enn du er på skolen, hvor du spiller enda en rolle. Sånn er livet, og det er ikke noe galt med det. Du kan være deg selv i alle de rollene, du må bare finne ut hvem du er. Det er gjerne det som skjer gjennom puberteten. Du vokser og utvikler deg, og til slutt så har du funnet ut hvem du er og hvor du passer inn i samfunnet.

Det gjelder å øve. Alt du øver på blir du bedre til. Når du merker at du sier eller gjør noe som ikke er helt deg, prøv å stoppe opp og tenke. Du trenger ikke si eller gjøre noe annet, men bare legg merke til det du gjør. Da kan det være at du ikke gjør det samme igjen. Hvis du ikke liket det du sa eller gjorde.

Det er aldri feil å være smilende og positiv, interessert og engasjert i andre mennesker. Det er ikke de "kule" som er de lykkeligste, det kan jeg love deg. For det er en anstrengende tilværelse, å alltid spille en rolle, og ikke minst fylle rollen som den kule.

Jeg forstår at du slites mellom 2 kulturer. Jeg mener at hudfarge ikke har noe å si, men når du får høre at du ikke er svart nok, så skjønner jeg at det kanskje stikker dypere enn det. Foreldre dine og den kulturen de tilhører, vil gjerne at du skal være som dem, mens du vil være som andre ungdommer, uavhengig av hudfarge. Det kan være vanskelig.

Det viktigste er å være stolt av den DU er, ikke på grunn av hudfarge, heller ikke på tross av.

Du kan gjerne snakke med helsesykepleier på skolen din. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 9.1.2023