Jeg ser at mamma er ensom og det er så vanskelig

Hei. Jeg synes synd på moren min. Jeg er glad i henne, men jeg tror hun er ensom. Mamma har ingen, familien hennes bor ikke i Norge så hun har bare meg, søsknene mine og pappa her. Når hun kan så prøver hun å snakke med foreldrene sine via tlf. Ellers er hun stort sett hjemme på fritiden sin, ofte sitter hun alene i stua. Mamma forteller meg alltid at hun ikke har noen andre enn oss og at hun synes det er trist når barna hennes ikke setter seg oftere ut i stua med hun for å ta seg en prat. Jeg tenker ikke noe særlig over det der og da når hun sier det, men i etterkant så kjennes det tungt å bli fortalt det egentlig. Det at mamma prøver å fortelle meg at hun føler seg alene. Jeg får utrolig dårlig samvittighet av at jeg ikke er god nok på å spørre hun om å være med på aktiviteter som å dra på kino eller gå tur, men jeg har alltid skole og venner ved siden av så det blir vanskelig for meg at det skal gå opp. Samtidig så er det SISTE jeg vil at mamma skal føle seg ulykkelig og ensom.