Hvordan kan jeg hjelpe vennen min som har det vanskelig?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så usikker på hva du skal gjøre. Det er fint at venninnen din har en slik god venn som deg som tenker på at hun skal ha det bra både hos moren og faren sin selv om de ikke bor sammen.

Det er trist at vennen din bor i et hjem der hun er utrygg. Det betyr så mye å kjenne på redselen for at noe skal skje. Det å alltid gå på vakt er nok noe hun kanskje har gjort i mange år. Det er en tøff hverdag og bearbeide alt det hun opplever når hun er hos faren sin.

Du vet at meningsløsheten er kanskje voldens farligste innhold. Når barn og ungdom opplever vold så har ikke volden noen mening og da blir den også så vanskelig å beskytte seg mot. Det som er uforståelig eller uforklarlig, kan heller ikke forhindres eller forebygges. Det er derfor at mange kjenner seg så vergeløs mot det som skjer. Dette gjelder alle typer av vold, også fysisk og psykisk vold. Da er det ikke så rart at du er redd for den psykiske volden som vennen din opplever hos sin far.

Det som da blir viktig for vennen din og deg er nok å finne noen hun/deg er trygg på, noen som hun/deg kjenner som kan snakke med om alt. Der hun får trøst for det hun er trist over og forståelse over at hun synes at dette er vanskelig, men dog håp om at hun kan få det bedre. Det å ha noen som forstår følelser og hvorfor de er som de er, det å snakke om hva hennes tanker gjør med henne og hvordan hun kan snu disse og ta kontroll over dem.

Som du ser så er det så viktig at hun får startet med dette så snart som mulig. Slik du beskriver det så må målet være å unngå er at hun skal fortsette å være hos sin far når han oppfører seg slik. Du kjenner sikkert på at det er du som må ordne opp i dette, men slik er det ikke. Du er en venninne som hun skal være trygg på og snakke med om både lette og vanskelige ting. Hun må så motiveres til å søke hjelp hos dem som kan hjelpe henne og du kan støtte henne i dette.

Når det gjelder hvem denne hjelpen skal være så har hun flere valg. Helsesykepleier på skolen har erfaring med å snakke med ungdom, legen kan hun snakke med eller hun kan selv både kontakte familievernet eller barnevernet. Det viktigste er at hun finner dem som ser og forstår henne, der hun føler seg trygg. Moren bør også kobles inn slik at hun blir forklart at slik situasjonene er nå så bør ikke datteren være hos faren sin i en periode. Det å få hjelp til faren hennes vil være viktig for at han skal se og forstå at det han gjør nå er feil. Det er mange ganger slik at selv voksne ser ikke alltid at måten de oppfører seg på ikke blir bra for dem rundt seg.

Håper at du forsetter og være den gode vennen du er og ikke legge for mye ansvar over på deg. Motiver vennen din til hjelp slik at hun blir ivaretatt. Legger ved noen artikler både du og venninnen din kan lese.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.