Folk sier jeg skal drepe meg selv

Hei,

Så bra du skriver til oss når du har det så vondt. Det er veldig viktig å si ifra til noen når du kjenner det som du beskriver her, og ikke bare sitte alene med de store og vanskelige følelsene.

Hvis du er flyttet vekk på grunn av vold og moren din sier sånne ting til deg, så høres det ut som hun har det veldig vanskelig. Det er ikke så rart at du lurer på hva som er galt med deg, siden dette er blitt rettet mot deg, men jeg tror ikke egentlig det sier så mye om deg.

Når andre behandler oss så dårlig som du beskriver her, så handler det ofte om at de har veldig store problemer som de ikke klarer å takle. Det er ikke din skyld at moren din sier dette til deg, det er ikke noe du kan ha gjort for å fortjene det.

Så kan det så klart være fryktelig vondt å høre og oppleve det likevel. Spesielt fra din egen mor. Det er ikke noe rart om du blir veldig trist og sint og redd, for eksempel, av det.

Er det sånn at du kan snakke med fosterforeldrene dine om hva du tenker på, lurer på, og føler? Eller er det noen andre rundt deg du kan snakke om det med?

Jeg tror nemlig mange ganger det kan hjelpe en del. Ikke fordi det kan fjerne alt som er vanskelig eller alltid løse problemer med en gang. Men det er gjerne sånn at om andre skal kunne hjelpe oss, så må de vite at det er et problem som skal løses først.

I tillegg kan det være noe du lurer på som de rundt deg har svar på. Da slipper du å gå rundt alene og lure. Det kan også bli klarere for deg selv hva du egentlig tenker på og føler om du må si det høyt til noen, eller skrive det til noen.

Hvordan var det for eksempel for deg å skrive til oss om dette? Hjalp det deg at du måtte formulere noe om det, eller var det noe som overrasket deg?

Det kan også hjelpe å fortelle noen hvordan du har det fordi det flytter noe av aktiviteten i hjernen din fra å bare kjenne følelsene, til å også tenke på dem og om dem. Da kan du merke at du kan bli mindre overveldet av alt det som er vondt og vanskelig.

Sist, men ikke minst, kan du få trøst og støtte. Livet kan være fryktelig vondt og urettferdig mange ganger. Det er ikke sånn at du burde oppleve vold og vonde ord fra moren din, men likevel har det vært sånn for deg. Det er ikke rart at du er trist og synes det er vanskelig.

Det nest beste vi kan få da, når det vonde har skjedd, er å få trøst fra andre, trygge voksne. Det fortjener du, og det kan hjelpe deg med å se at selv om det er vonde ting som kan skje, så er det også mange gode mennesker her i verden, som vil deg vel.

Selv om noen har fått deg til å føle at du ikke er god nok, så er ikke det sant. Du er god nok, og du kan oppleve å kjenne deg god nok igjen. Det kan bare hende det tar litt tid, og at du trenger hjelp fra trygge voksne til å se det.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, som jeg håper også kan hjelpe deg til å se litt mer av det håpet som finnes.

Det er ingenting som er håpløst, selv når det kjennes sånn ut. Jeg heier på deg, og ønsker deg masse lykke til videre!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no