Spørsmål og svar

Moren min har alkoholproblemer og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

Jente, 17

Hei. Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg har en mor som (jeg er ganske sikker på har avhengighetsproblemer med alkohol), hvor da vin er favoritten. Helt siden jeg var 13 har jeg begynt å legge mer og mer merke til dette, eller sa har hun blitt verre og verre. Hun er en fantastisk mor, men jeg klarer ikke se hun likt som når jeg var yngre. Det er ting utenfor alkoholen som meg og min mindre søster vet om som hun ikke vet at vi vet, men uansett. Hun har lovet oss flere ganger at hun ikke skal drikke når vi er der, men hun har gjort det nesten hver gang. Når bor vi hos pappa. Hun tar ikke særlig mye kontakt lenger, unnskylder det med at hun er syk, jeg vet egt ikke, sikkert. Hun har kommet ut av et voldelig forhold, men hun var på utkikk etter ny partner med en gang, noe jeg synes virker usunt. Grunnen til vi ikke er der er vel brudde løfter gjennom lang tid, men det som avgjorde det hele var når hun prøvde å kjøre bilen i fylla når vi var der. Jeg hater at jeg ikke hater ho.

Hei,

Så fint at du skriver til oss om hvordan du har det. Og ikke rart du er usikker på hva du skal gjøre, du står i en kjempevanskelig situasjon.

Du forteller at du har en fantastisk mor, men som har drukket for mye over lang tid. Som du skriver er det noen ganger vanskelig å vite om det har blitt verre, eller om det er du som har begynt å legge merke til mer. Kanskje er det begge deler i ditt tilfelle, det er i alle fall veldig vanlig at man legger merke til mer med alderen om man har foreldre med alkoholproblemer.

Du synes det er vanskelig å se moren din likt som da du var yngre, og det er heller ikke rart. Dessverre er det sånn at alkoholen kan overskygge mange av de gode sidene hos en forelder, og mange kan ha en opplevelse av at de “mister” forelderen sin til rusen. Det gjør veldig vondt, for forelderen finnes jo der fysisk, men er ikke tilgjengelig for en på samme måte og kan forandre seg på måter som kan være både skremmende og ubehagelige.

Du skriver at moren din nesten ikke tar kontakt lenger, og det å ha en forelder hvor det skjer kan også gi en en vond og sår følelse av å være nedprioritert og lite viktig, og en opplevelse av at det er alkoholen kommer først.

Det høres ut som du og søsteren din har satt noen sunne og nødvendige grenser ved å bo hos faren deres, selv om det er veldig vondt at situasjonen er som den er og det nok ikke er lett for dere. Men det høres ut som dere har behov for avstand, om det er sånn at det er tryggere og mer stabilt hos faren deres.

Det å oppleve skuffelser og brutte løfter gang på gang som du beskriver er veldig tærende, og kan gjøre en veldig sliten og utmattet. Og sånne ting som at en forelder kjører i fylla skal man slippe å oppleve. Det høres med andre ord riktig ut for dere å ikke måtte bo med henne akkurat nå hvor det høres ut som hun strever veldig.

Du forteller at moren din har slitt over flere år og også vært i et voldelig forhold. Det høres ut som hun har behov for profesjonell hjelp til å håndtere det hun står i og har opplevd.

Har du en voksen du er trygg på og som kjenner moren din, og som du kan si fra til om hvor alvorlig situasjonen er så noen kanskje kan hjelpe henne med å oppsøke hjelp? Om moren og faren din har en god relasjon, så kan jo kanskje faren din være en å snakke med om dette, eller noen andre i familien? Moren din må jo ønske å ta imot hjelp selv og det er ikke dere barna sitt ansvar å fikse så hun får hjelp. Men det kan være bra for henne at noen voksne i nettverket hennes kan støtte henne i å søke hjelp og få henne forstå at hun trenger det, både for sin egen del og for dere som familie.

Du skriver at du hater at du ikke hater henne. Det gjorde inntrykk på meg, fordi du med det beskriver så godt hvor vanskelig det er når en man er glad i tar dårlige valg som går utover både egen helse og påvirker hvordan dere kan ha det sammen. Og faktisk nå gjør så det ikke er mulig for dere å bo med moren deres. Det er veldig vondt når en forelder strever med rus, og det kan kjennes enklere om man bare hatet personen. Og så er det nettopp det at det er familien og egentlig ens nærmeste som gjør det så innmari vanskelig.

Disse motstridende følelsene, å både være glad i og være sinna på, redd for og skuffet over på samme tid, er veldig vanskelige å stå i og det kan også kjennes veldig ensomt. Og det kan være vanskelig å vite hva som er riktig å føle og gjøre. Men alle følelser i en sånn situasjon er lov å føle på, og også helt normale.

Jeg blir opptatt av at det kan være godt for deg, og kanskje søsteren din også, å snakke med noen om de vanskelige tankene og følelsene det vekker i deg å være i en sånn situasjon. Mange som står i det samme som deg opplever at det er godt å snakke med noen, og hvis noen i hjelpeapparatet får vite om det som skjer kan de også hjelpe med å finne ut av hvor moren din og familien kan få hjelp.

Jeg vet mange som har hatt god erfaring med å snakke med helsesykepleier på skolen, eller på helsestasjon for ungdom. Det finnes også en egen tjeneste, Blå Kors kompasset, som finnes til for de som vokser opp med rusproblemer i hjemmet. Her kan man ta kontakt selv, det er helt lavterskel, man får snakke med erfarne terapeuter og hjelpen er helt gratis. På chattetjenesten til organisasjonen Ly, kan man også snakke anonymt med chatverter om det å ha en forelder som drikker for mye.

Ønsker deg varmt lykke til og håper du og søsteren din finner noen som kan hjelpe dere med situasjonen og støtte dere i det dere står i

Ønsker deg alt godt

Med vennlig hilsen

Psykolog i Blå Kors Kompasset,

i samarbeid med ung.no

Besvart: 12.10.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål