Hva kan jeg gjøre når jeg opplever det utrygt å bo hjemme?

Hei,

Jeg skjønner at du opplever at det har toppet seg hjemme, og at du ikke tenker du kan fortsette å bo med mamma.
Dere krangler mye, hun sliter psykisk, og du opplever at hun ikke klarer å møte dine behov.

Hva er dine behov?

Jeg prøver ikke å stille et dumt spørsmål, men noen ganger kan det være klargjørende - både for mamma, for de rundt, og ikke minst for deg selv å tydeliggjøre hva behovet er, da det da kan være lettere å møte dette behovet.

Det har tydeligvis gått så langt at du syns det er vanskelig å være i samme rom som mamma. Uavhengig av hva som har skjedd, og hvem som har "skylden", så ser jeg - som står utenfor - at dette har gått for langt.

Hadde du hatt familie eller nettverk i nærheten hadde det, som du antyder vært et naturlig "fristed", og det kunne vært ok både for deg og for mamma.
At du ikke har familie i nærheten betyr ikke at "løpet er kjørt". Det finnes noe som heter avlastning.

Når dette er sagt, det er ikke nødvendigvis heller sånn at eneste løsning er at du flytter. Du har rett i at du fortjener å bearbeide sterke inntrykk, som f eks at mamma forsøker å ta livet sitt. Den typen hjelp håper jeg du kan få, selv om mamma mener det ikke er nødvendig.

Jeg synes også det kan være av verdi å prøve å få til en konstruktiv samtale med både barneverntjenesten og bup. Jeg syns du bør forberede deg, skrive ned hva du syns er vanskelig, hva behovet ditt er - og gjøre det på en så rolig måte som mulig. Vi er alle mennesker, og dersom det blir høy temperatur i en samtale kan budskapet fort forsvinne i støy og info som er litt på siden av det som er viktig.

Kanskje ønsker du å ha en sånn samtale alene, og kanskje kan det legge opp til en samtale med både deg og mamma tilstede.

Du trenger en trygg voksen du kan stole på - en som vil deg vel. Og veien dit må du kanskje, i stor grad gå opp selv. Du kan begynne med å kontakte Alarmtelefonen, og få en drøfting av ulike handlingsalternativer.

Vi heier på deg, og håper du kan finne ut av hva neste, lille skritt kan være. Det vil nok ikke løse seg "over natten", men det kommer til å gå bra, hvis du ønsker at det skal gå bra og også søker hjelp hos trygge, sterke, gode voksne som "ser" deg og våger å ta deg på alvor.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no.
Vi besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym.