Blir usikker på om andre liker meg og tilpasser meg mye. Har dere tips?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Den gode nyheten tenker jeg er at du etter min mening allerede er godt på veg gjennom å både 1) legge merke til at du gjør/oppfører deg på en måte du ikke ønsker og 2) ønsker å ta tak i det og gjøre noe med det. Det at du har kommet fram til disse to tingene tenker jeg er det aller viktigste.

Så kan vi jo gjerne avklare noen ting. Jeg følger deg langt på veg med at det kan høres ut som at det stemmer at det du beskriver kan henge sammen med lav selvfølelse. Det å ha lav selvfølelse gjør ofte til at vi blir ekstra redde for avvisning, redde for at noe skal bli dumt eller "feil". Jeg tenker ikke at dette trenger å ha noe som helst med personlighetsforstyrrelse å gjøre så jeg ville ikke hengt meg så mye opp i akkurat det.

Når du nå først har bestemt deg for at du ønsker å gjøre noe med dette som du beskriver så tenker jeg at det eneste som gir mening er å faktisk øve seg litt etter litt. Det kan være skremmende i starten å si hva man mener når man er vant til å gjøre det motsatte. Derfor er det ikke å forvente at du kanskje skal endre helt på dette med en gang men at du heller prøver deg frem forsiktig. Du kan for eksempel gi beskjed om at du er uenig i noe når det er noen du er trygg på det først og så øve deg på å gjøre det samme sammen med litt mer "utrygge" (ukjente?) personer.

Så kan det jo også være litt nyttig å endre litt perspektiv på det du beskriver og hvordan du tenker om det. Du sier at du bruker forsvarsmekanismer og kanskje noe av dette forsvaret består av å nettopp jatte med, si seg enig med folk (selv om du kanskje er uenig) og å prøve å bli likt på denne måten. Det kan være nyttig å snu på det - for er det egentlig så gøy eller behagelig for de andre at de ikke vet meningene dine, hva du står for, hva du tenker og hvem du er? Det er ikke sikkert at dette er den lureste måten å forsøke å bli likt på. Jeg tenker at det ofte vil være tryggere for de andre rundt å vite hvor de har deg og dermed hva du vil og ikke vil. Det blir lettere for både dem (og deg) å bli kjent med deg på den måten.

Det du tar opp med å være selvbevisst tenker jeg også er en øvingssak. Det høres ut som du trenger å øve deg på å rette fokuset utover på hva som skjer rundt deg og la det som skjer inni deg være i fred. Det er lurt å hekte seg på samtaler rundt og ta en sjanse på at man kan ende opp med å si noe rart, "feil" eller som andre er uenige i. For hva er egentlig det verste som kan skje?

Ønsker deg masse lykke til og alt godt til deg!

Med vennlig hilsen psykologen