Spørsmål og svar

Jeg er redd for å bli avvist…

Jente, 14

Jeg blir så lei meg når folk ikke liker meg, det har alltid vært viktig at folk liker meg og jeg vet ikke helt hvorfor, jeg trenger ikke at alle elsker meg, og noen ganger bryr jeg meg ikke. Mer før så brydde jeg meg veldig at om at alle likte meg mest gutter. alle måtte ikke blir forelsket men at de likte meg. det har gått litt over nå etter jeg har fått kjæreste og trygge venner. Men vis jeg blir avvist av vennene mine eller føler de er sure på meg eller ikke hører på meg så blir jeg veldig lei meg og føler de ikke liker meg lenger, og jeg skjønner jo at dette er feil og at alle blir irritert på værandre når man er en liten close vennegjeng og at alle har meninger, og jeg vet ikke om dette er fordi jeg vil ha kontroll eller om dette er fordi jeg er så redd for å bli avvist, jeg er bare så redd for at de ikke liker meg like godt som jeg liker dem selv dette sikkert er feil men noen ganger går det i hodet på meg og jeg blir utrolig lei meg sliten

Svar

Hei!

Jeg forstår at det er slitsomt for deg å være så redd for at du ikke skal bli likt. Jeg tror nok dette er en frykt veldig mange har så du er ikke alene om det og det er ikke unormalt. Du lurer på om det er ditt behov for å ha kontroll eller om du har en frykt for å bli avvist som gjør at det er slik for deg. Kanskje det kan være litt begge deler?

Når vi blir avvist så får vi en smerte og noen ganger kan denne smerten få oss til å føle at det er noe med oss som ingen vil ha. Det trenger selvsagt ikke være sannheten i det hele tatt men det kan føles slik for mange. Derfor kan det å sørge for at det ikke skal skje være noe vi gjør mer eller mindre ubevisst. Det kan f eks få oss til å gjøre alt vi kan for at noen skal like oss og ikke avvise oss.


Jeg vet ikke om det kan være slik for deg?

Mitt aller beste råd til deg er å snakke med noen om det du sier til oss. Ofte kan det å si det høyt gjøre at man får tilbakemeldinger som kan få oss til å føle det annerledes. Dersom vi er redde for noe så påvirker det også følelsene og da kan mye tolkes som avvisning uten at det er tilfelle. Da kan det være fint å ha noen som kan hjelpe med å korrigere tankene vi har.

Det som er fint er at du har en liten og god vennegjeng og det kan jo også være skummelt å tenke på at man kan miste noe man er glad i. Det å øve seg på og stole på at det er ok å kunne både være venner og samtidig ha sterke meninger kan gjøre at du slapper mer av rundt dette.

Har du noen du kan prate med? Foreldre eller andre voksne? Kanskje du kan snakke med vennene dine om hvordan du føler det?

Du kan også be om samtaler hos helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 21.2.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål