Jeg hater metall og har gjort det hele livet.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Dette forstår jeg er veldig slitsomt for deg - og for de rundt deg.

Det at du ønsker og er motivert for å kvitte deg med denne redselen er et godt utgangspunkt.

Det at du er så redd for metall som du beskriver, kalles en fobi.

En fobi er en sterk og irrasjonell frykt for en gjenstand, dyr, situasjon eller aktivitet. I ditt tilfelle er fobien rettet mot en ting, eller alt som inneholder metall. For at det skal kalles en fobi, så må frykten være veldig sterk (for noe som ikke er farlig) og føre til at du gjør alt for å unngå det du er redd for (unngåelsesstrategier).

Den mest effektive og kanskje eneste måten å bli kvitt en fobi på, er eksponering. Det innebærer å gradvis venne hjernen av med fryktresponsen ved å utsette deg for det du er redd for i trygge omgivelser.

Det handler om å gå de små stegene, litt etter litt, mot å eksponere deg for metall. Det kan innebære se på, være i nærheten av og ta på uten å vaske hendene etterpå. Start gjerne med det som gir litt, men ikke for mye, frykt. Våg å vær i ubehaget til det roer seg ned. Hjernen må nemlig overbevises om at det ikke er farlig.

Mens du eksponerer deg og kjenner på ubehaget, pass på å ha rolig pust, beroligende og støttende tanker, og når du har kjent på det en stund, forsøk å skifte til utoverfokus. Det betyr å “glemme deg selv” og hva som skjer på innsiden, observer hva som skjer utenfor og i omgivelsene dine.

Det er også utrolig viktig at du ikke legger deg til sikringsstrategier, som f.eks. å vaske hender, fjerne lukt, skifte klær, unngå folk med smykker etc. Alt du gjør i “fobiens tjeneste” vil forsterke frykten.

Husk at ingenting av dette er farlig, så når kroppen reagerer med frykt for metall, så er den feilplassert og må korrigeres.

Husk også at det krever eksponering over tid. Vær tålmodig og gjør litt av dette hver dag. Du kan også alliere deg med f.eks. helsesykepleier på skolen, for å få hjelp til å gjennomgå eksponeringen. Det kan ta uker og måneder, men det er en viktig investering i fremtiden.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no