Hva kan jeg gjøre få å få bedre kontroll over tanker?
Gutt, 15
Jeg har alltid vært dårlig på skolen og ukonsentrert hele tiden. Karakterene mine er vært så drit at jeg møtte gjøre noe med det. Jeg og foreldrene mine snakket om dette nå for noen måneder siden og har nå fått tak i medisiner for add for å få vekk konsentrasjonsvanskene. Medisinene har effekt, ikke veldig stor. Jeg legger forsatt merke til ufokuset i megselv. Jeg har hørt om det å være en Overthinker før, men har aldri ordentlig tenkt gjennom at det kan være årsaken for mine problemer. Jeg søkte opp tegn for at man er en overthinker. Tegnene passet meg veldig godt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Uansett om jeg går på medisiner er jeg like dårlig i alt. Hva skal jeg gjøre. Ikke nevn at jeg skal dra til lege eller doktor. Jeg skal gjøre det senere. Gi meg midlertidig svar innen jeg drar til doktoren. Takk
Svar
Hei.
Så fint at du skriver til oss nå som du er så fortvilet. Det er helt forståelig at du blir så frustrert når du er så misfornøyd med skolearbeidet og din konsentrasjon. Det er bra at du har blitt utredet og har startet med medisinering selv om du ikke føler at alt er på plass ennå.
Tenker at du skal få et svar som handler om to ting. Det ene er at det er viktig at du vet at du er også en ungdom som er i utvikling. Det er ikke bare det fysiske, men hjernen din er også under det vi kaller for ommøblering og da blir mange litt frustrerte over at konsentrasjonen faller ut. Det andre er noen tips i forhold til hvordan du kan prøve å øve deg på å ta kontroll over tankene dine.
Inne i ditt hode er det tre deler som hjernen din er delt inn i. Ingen av disse delene er ferdig utviklet, det vil de ikke være før du er rundt 22 år. Det vil si at den fremst delen som omhandler det under pannen din ligger tenkehjernen. Det er den som skal kobles på når du konsentrerer deg, skal planlegge ting og se konsekvenser av det du gjør. Den delen i hjernen din som kanskje tar mest plass er noe som heter følelseshjernen din og den ligger i midten av hodet ditt. Da merker du på deg alle disse store følelsene som vi har som; sinne, frustrasjon, tristhet, oppgitthet osv. Disse følelsene blir igjen påvirket av dine tidligere erfaringer i livet og aktiveres av en alarmknapp i følelseshjernen din som heter for Amygdala. Denne "alarmknappen" kjenner igjen alt det du har erfart i ditt unge liv, og kanskje mest de erfaringene du har som er negative. Mange beskriver at de kjenner seg stresset, klarer ikke å slappe av, sover dårlig osv når denne "knappen" begynner å blinke rødt. Helt bakerst i hodet er siste del som kobles på når ting blir vanskelig, da rømmer du ut av en situasjon, noen kobler helt av og alle tankene "kobles ut", mens andre blir kanskje så sinte og frustrerte at de begynner å slåss.
I den alderen du er i nå så er det helt normalt at følelseshjernen din tar stor plass. Da blir følelsene dine store og da stenger de av koblingen til tenkehjernen din. Jo større følelser, jo mer stenges denne koblingen. Da blir du i følelsene dine som i ditt tilfelle kanskje er mye frustrasjon, oppgitthet, negative tanker osv. Begynner du så å snakke deg selv ned så formeres (de blir mange) de negative tankene dine og du begynner kanskje å tro at tankene dine er en sannhet. Det er de jo ikke, de er bare et resultat over hvordan du tolker situasjonen. Hvis du da ikke klarer å komme deg ut av disse negative følelsene og tankene så tar kanskje den hjernedelen bakerst i hodet ditt over og du trekker deg ut av situasjonen, du går ikke inn i det som er vanskelig og du strever med og du gir kanskje litt opp av frustrasjonen. Dette er helt normalt og må trenes på for å gjøre følelsene dine litt mindre slik at de ikke alltid tar like stor plass.
Før du går på skolen er det derfor viktig å ha følelsene litt under kontroll. Det kan du øve på ved å trene på noe som heter Minfullnes ,der det er pusteøvelser osv for å hjelpe deg til å ta kontrollen over tankene dine.
Det neste du kan prøve på er å finne ut hvordan du kan stoppe å tenke igjen og igjen på problemstillinger uten at du kommer fram til et svar. På denne måten blir du låst i en sirkel der grublingen går på «repeat» - de samme spørsmålene kommer opp – uten at du finner svar. Det føles da som at du ikke finner ro, nesten som om man er «rastløs» i hjernen. Å ha mye tankekjør i perioder kan føre til at det meste føles uoversiktlig, du føler deg urolig gjennom dagen, tankene blir kaotiske og det blir vanskelig å holde fokus på «vanlige» ting (følelseshjernen tar over).
Tips til hva du kan gjøre ved grubling:
Legge merke til det. Det første steget på veien mot å motvirke grubling vil være å bli bevisst på at du grubler. Da kan nyttige spørsmål være: «er dette nyttig?», eller «kommer jeg fram til det jeg ønsker?». Dersom svaret på dette er nei kan det være hensiktsmessig å forsøke å bryte grublingen.
Grubletid: Dette er en øvelse som forutsetter at du legger merke til at du grubler. Når du begynner å gruble så skal du skrive ned et stikkord for det du grubler på for så å komme tilbake til dette på et gitt tidspunkt i løpet av dagen. Grubletiden du har satt av skal være avgrenset og kan typisk være 15 minutter. Grubletiden kan være på kvelden, men skal gjennomføres i god tid før du legger deg. Når den avsatte grubletiden kommer har du lov til å gruble så mye du vil. Når grubletiden er over skal du stoppe med grubling. Dette er en fin trening for å ta kontroll over både følelser og tanker.
Se tankene utenfra: Mange lar seg skremme av tankene sine og tenker at de må jo være der av en grunn. Sannheten er at tanker bare er tanker. Tanker trenger ikke å ha noe med virkeligheten å gjøre. Det at tankene oppstår betyr ikke at vi må handle på tankene. Ved å forsøke å se tankene «utenfra» og heller la dem passere vil dette kunne hjelpe på grubling. En metafor som kan være god å bruke er at du ser for deg at du står på et busstopp ved en motorvei. Bilene som kjører forbi er tankene dine. Du trenger ikke å sitte på med noen av bilene (tankene), bare la dem passere i sin egen fart.
Bryt opp: I vanskelige perioder kan du bli «låst» av lite motivasjon og lite energi som igjen gir god tid til grubling. Ved å legge merke til dette og bevisst bryte opp kan dette begrense grublingen. Helt konkrete tiltak er å flytte seg til et annet rom, lage mat, sette på oppvask/klær, ta en tur ut, sette på høy musikk, sette på en film , være sammen med andre. Dette kan hjelpe å flytte fokus. Tanker er bare tanker. Det er det viktigste å ta med seg.
Som du ser så er det en del tips hvordan du selv kan finne din løsning på dette. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din for mer hjelp rundt dine tanker.
Legger også ved noen artikler du kan lese og håper at svaret var til hjelp for deg.
Med vennlig hilsen
Helsesykepleier
i samarbeid med ung.no
Besvart: 25.12.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

