Hva kan det indre stresset jeg kjenner på være?
Jente, 14
Hei, sliter mye med stress og har gjort det i 2 år, det har vært ganske ille siden etter sommerferien. Føler at jeg går rundt med indre stress hele tiden. I det siste føler jeg at jeg sliter med å snakke helt ordentlig orda mikser seg liksom sammen når jeg prøver og snakke med noen, vet ikke om det har noe med stress å gjøre da. Sliter ganske sosialt jeg har venner så jeg sliter ikke sånn sosialt, men at jeg klarer ikke være ute blant folk å bli skikkelig stressa og får hjertebank og blir svett på hele kroppen. Skal ikke gå helt i detaljer for jeg fordi det er ganske mange ting som jeg sliter med når jeg skal ut og være sosial.
Svar
Hei
Skjønner godt at du synes at dette er slitsomt for deg. Det å kjenne på en gradvis forverring sammen med andre er så klart frustrerende for deg.
Det stemmer at når man går med ett indre stress så blir du aktivert og det skilles ut stresshormoner i kroppen din. Dette kan igjen føre til kroppslig ubehag, som gjør det slik at det kjennes bedre ut å unngå det som blir vanskelig for deg.
Det er også slik at stress påvirker dine følelser og blir de store så begrenses tilgangen din til tankehjernen din. Det vil si at du kan bli så overveldet av stresset du kjenner inni deg at du lett kan glemme ting eller ord. Følelsene blir så store, de setter seg i kroppen din og gir deg det ubehaget du beskriver. Mange begynner i denne fasen å bli engstelig for at det faktisk kan være noe galt og ser ikke helt sammenhengen i hva som skjer. Ubehaget kan bli større og større og til slutt så blir det vanskelig å være sammen med andre, bare tankene kan også føre til at kroppen aktiveres og du blir redd og begynner kanskje å utvikle det vi kaller for sosial angst.
Det du beskriver er at dine tanker har ført til at du begynner å bli sliten av dette og da prøver kroppen din å si ifra. Lytter du ikke til kroppen din så kan det føre til et stort kroppslig ubehag, noe som høres likt ut av det du opplevde. Bruk derfor tid på å finne ut hvordan du kan komme deg ut av det stresset og grublingen du kjenner på nå.
Er det kanskje erfaringer du har som ligger som en frykt i deg? Dette er det fint å kunne snakke om og da må det brukes god tid og selvgranskning for å finne årsaker. Mange merker at de klarer å fungere bedre etter slikt arbeid.
Du kan videre få hjelp ved at du finner gode redskaper for å få bort dine tanker som trigger deg hele tiden. Det er jo ikke rart at du blir engstelig hvis du lar negative tanker styre deg. Det er veldig slitsomt å gå å være redd hele tiden og da er det fint om du finner måter du kan trygge deg selv på. Det å kunne lære seg å få sortert i tanker og bekymringer er bra. Det er også til god hjelp å lufte tankene med noen og utforske tankene. Er de sanne? Er de hjelpsomme? osv.
Tanker er ikke en sannhet. Tanker er bare en ide om hvordan du tolker en situasjon. Du kan se for deg en brannalarm. Den skal pipe når det er brann, men din brannalarm begynner å pipe inni deg også når det ikke er brann. Det vil si at du trigges og aktiveres også når det ikke er naturlig å skal reagere slik du gjør nå når du tenker på sosiale sammenhenger.
Det neste du kan prøve på er å finne ut hvordan du kan stoppe å tenke igjen og igjen på problemstillinger uten at du kommer fram til et svar. På denne måten blir du låst i en sirkel der grublingen går på «repeat» - de samme spørsmålene kommer opp – uten at du finner svar. Det føles da som at du ikke finner ro, nesten som om man er «rastløs» i hjernen. Å ha mye tankekjør i perioder kan føre til at det meste føles uoversiktlig, du føler deg urolig gjennom dagen, tankene blir kaotiske og det blir vanskelig å holde fokus på «vanlige» ting.
Det første steget på veien mot å motvirke grubling vil være å bli bevisst på at du grubler. Da kan nyttige spørsmål være: «er dette nyttig?», eller «kommer jeg fram til det jeg ønsker?». Dersom svaret på dette er nei kan det være hensiktsmessig å forsøke å bryte grublingen.
Det er en øvelse som forutsetter at du legger merke til at du grubler. Når du begynner å gruble så skal du skrive ned et stikkord for det du grubler på for så å komme tilbake til dette på et gitt tidspunkt i løpet av dagen. Grubletiden du har satt av skal være avgrenset og kan typisk være 15 minutter. Grubletiden kan være på kvelden, men skal gjennomføres i god tid før du legger deg. Når den avsatte grubletiden kommer har du lov til å gruble så mye du vil. Når grubletiden er over skal du stoppe med grubling.
Mange lar seg skremme av tankene sine og tenker at de må jo være der av en grunn. Sannheten er at tanker bare er tanker. Tanker trenger ikke å ha noe med virkeligheten å gjøre. Det at tankene oppstår betyr ikke at du må handle på tankene. Ved å forsøke å se tankene «utenfra» og heller la dem passere vil dette kunne hjelpe på grubling. En metafor som kan være god å bruke er at du ser for deg at du står på et busstopp ved en motorvei. Bilene som kjører forbi er tankene dine. Du trenger ikke å sitte på med noen av bilene (tankene), bare la dem passere i sin egen fart.
Ved å legge merke til dette og bevisst bryte opp kan dette begrense grublingen. Helt konkrete tiltak er å flytte seg til et annet rom, lage mat, sette på oppvask/klær, ta en tur ut, sette på høy musikk, sette på en film , være sammen med andre. Dette kan hjelpe å flytte fokus. Tanker er bare tanker. Det er det viktigste å ta med seg.
Som du ser så er det en del tips hvordan du selv kan finne din løsning på dette. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din for mer hjelp rundt dine tanker. Anbefaler deg også å lese litt om Mindfullness som gir deg tips til å ta kontroll over tankene og følelsene dine ved å fokusere på pusten din.
Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.
Helsesykepleier
ung.no.
Besvart: 26.2.2026
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


