Jeg har det ikke bra, trenger noen å snakke med. Men vil ikke ha masse styr

Hei du. Først av alt må jeg bare beklage at det har tatt så langt tid før du fikk svar, det er vi veldig lei oss for.

Jeg skjønner at det er vanskelig å være deg nå. Du forteller om mange i familien din som strever, på hver sine måter. Da er det ikke rart at også du blir sliten og lei. I en familie påvirker man hverandre mye, og jeg vil tro det var både vondt og skremmende for deg å høre at mamma og pappa bekymrer seg for at lillebror skal ta selvmord. Det er viktig at de søker hjelp på vegne av han dersom det er alvorlig. Mamma og pappa er de voksne i familien og det er deres ansvar at lillebroren din blir passet godt på nå. Jeg håper de tar dette ansvaret.

Hvis du blir mer bekymra for lillebror må du si ifra til foreldrene dine med en gang. Husk at du (og lillebror) alltid kan ringe Alarmtelefonen for barn og unge for å få råd eller hjelp.

Du beskriver godt det som jeg tror mange kan kjenne på, som har søsken som strever: at de ikke vil være enda et barn som må "fikses" og at de dermed holder ting inni seg og blir snille og medgjørlige. Ennå de også har det vondt og egentlig trenger hjelp. For som du skriver - du trenger like mye oppmerksomhet som de andre søsknene dine, uansett hvor små eller store problemene dine er. Det er fint at du setter ord på behovene dine og jeg støtter deg veldig i at det er lurt at du får snakket med noen.

Hvis du ikke vil kontakte barnevernet så finnes det mange andre steder du kan få noen å prate med, som er mer "lavterskel". Jeg anbefaler deg å kontakte din lokale helsestasjon for ungdom. De fleste slike helsestasjoner har åpent i sommerferien. De som jobber der er gode på å snakke med ungdommer om venner, familie og følelser. Det er gratis å få hjelp der. Du kan gå dit selv uten å si ifra til foreldrene dine først. Hvis du vil etter hvert, kan den du snakker med på helsestasjonen snakke med foreldrene dine for deg/sammen med deg, slik at du får sagt ifra at også du har det vondt inni deg nå. For jeg tenker at det er viktig at foreldrene dine vet det, de har like mye ansvar for å passe på at du har det bra selv om de har flere barn å ta hensyn til.

Du skriver at du i tillegg har en kjæreste. Er det en du kan snakke med og? Jeg skjønner at det kan være strevsomt å ha en kjæreste med ADHD men jeg håper at du likevel kan finne støtte og forståelse hos kjæresten din og at dere kan snakke åpent sammen om hvordan dere har det.

Jeg ser at du skriver (") rundt ordet venner når du omtaler dem, og da får jeg tanker om at du kanskje ikke føler deg så knytta til noen av vennene dine nå? Men tenk likevel etter om det er noen av dem - eller en annen i nettverket ditt - du stoler på som det kunne være fint å fortelle litt til. Kanskje vil du erfare at du får både støtte og forståelse hvis du tør å si noe? Og kanskje noen til og med kjenner seg litt igjen i det du forteller? Det er ganske vanlig at man i en familie har ulike problemer. Det kan være godt å snakke med noen andre som kan forstå og vet litt hvordan det er å f.eks ha skilte foreldre eller et søsken som strever.

Jeg har ellers funnet frem noen artikler til deg som har flere tips til hvor du kan ta kontakt for å snakke med noen. Les dem!

Jeg håper det går bra med deg, lillebroren din og de andre i familien din. Jeg håper dere får den hjelpen dere trenger alle sammen.

Skriv gjerne til oss igjen<3 Hilsen familieterapeuten