Jeg savner faren min som bor langt unna.

Hei!

Takk for at du skriver til oss!

det er veldig forståelig at du savner faren din, det høres ikke ut som at du treffer ham så ofte. Det høres også ut som at faren din har noen ting har bør jobbe med. Man slår ikke barnet sitt ved et uhell to ganger, det er heller ikke vanlig at man spiser middag midt på natten.

Han er nok veldig glad i deg, men kanskje ikke helt vant til å å ta vare på et barn. Det kan hende at når du blir eldre så er det lettere å reise til ham oftere. Kanskje det vil bli lettere for deg å vite hva som er greit og ikke, slik at du kan ha det best mulig sammen med ham.

Det kan uansett være vanskelig å savne ham sånn. Det kan være godt å snakke med noen om det. Helsesykepleier eller sosiallærer kan være gode å snakke med.

Legger ved noen artikler vi håper kan hjelpe.

Vennlig hilsen

Familiepsykologen, ung.no