Jeg er redd for å bli voksen. Hva skal jeg gjøre?

Hei, og gratulerer med dagen som kommer!

Jeg forstår at du synes dette er overveldende og uoversiktlig. Det har du lov til å kjenne på. Kjempe fint at du sendte inn spørsmål til oss, slik at jeg kan gi deg en digital klem og si at dette kommer til å gå så bra!

Gjeldende det å bli eldre, så er det alltid noen som er eldre enn deg, og det er alltid noen som kommer til å være yngre enn deg. Hele livet så kommer det til å være trygt å snakke med noen som har levd lengre, erfart mer, eller lært mer, uansett alder. Jeg hører også folk på 50 år si; når jeg blir stor så skal jeg...

Kanskje det er slik at vi aldri blir helt voksne, men at vi bare blir eldre?

Ansvar kommer snikende på oss, uansett om vi vil eller ikke. - Men! Jeg kan betrygge deg med at du har tatt ansvar for deg selv i lang tid allerede, og jeg er sikker på at du klarer det helt fint. Den største forskjellen er kanskje at du bør tenke på at de store tingene som hva du ønsker å gjøre; jobb eller studier, bo i nærområdet eller flytte bort, etc.

Når det gjelder det praktiske som regninger, skattemelding, og forsikring og sånt, så er det ofte at man helt opp til 30 årene og utover spør og snakker med andre eldre om dette, slik at ting blir gjort på en ordentlig måte. Her er foreldre eller andre gode omsorgspersoner kjekt å ha. Vi "voksne" har alltid noen som er eldre enn oss som vi lener oss mot og spør om råd fra, og som regel kjenner vi noen yngre som går den samme veien, og gjør de samme lærdommene, som vi gjorde. Det er en del av livet.

Når det gjelder alt dette så tenker at dette uansett kommer om en liten stund, og at nå er det skole, fritid, helse, og kanskje jobb som er i fokus.

Hva om du skriver ned for deg selv, og lager en liten oversikt. Hva er det som egentlig er vanskelig? Hva er du redd for? Kan denne redsler bli gjort noe med? Hva er første steget? Bør du snakke med noen eller få hjelp? Det er det som gjør at vi kan klare å håndtere det bedre er når vi setter ord på det, kjenner på det, og undersøker det. Hva med at du lager en liste over ting du kommer til å savne, eller ønsker å gjøre, og om det er noe du kan fortsette å gjøre?

Har du noen du kan snakke med om dette? Kanskje dere kan undersøke det litt sammen?

Fra min side så kjenner jeg godt til hva du snakker om. Noen føler at de mister barndommen og savner den veldig. Andre føler at de nesten alltid har vært voksne og at barndommen var bare en vei mot det man ønsket å være; voksen.

Jo eldre man blir, jo mer forstår man at man også kan være som et barn. Ja, du har mer ansvar, du er eldre, du kan gjøre flere ting osv, men du kan også tenke tilbake til barndommen din, finne hobbier eller interesser hvor du leker, du er med venner og familie, og om en stund eller flere år, så er det noen man kjenner som får barn, du selv, eller en i familien, og da blir man som et barn selv igjen (men voksen med ansvar).

Og du - en liten funfact. Hjernen og kroppen vår utvikler seg fortsatt helt til midten av 20 årene, så du blir ikke voksen helt ennå.

God klem, og håper du får kost deg litt mer på bursdagen din nå <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.