Jeg er veldig lei meg og redd for tiden.

Hei! Gratulerer så mye med 18 års dagen. Jeg vet at du egentlig ønsket at det ikke skulle skje, men nå har det da det.

Her forstår jeg det er mye som er vanskelig. Kjempe fint at du skriver til oss, slik at vi kan være der for deg. En ting du allerede har gjort nå, er at du støtter deg selv, og gjør noe med det du er redd for og lei deg for. Det gjør at det med en gang blir mindre stort og vanskelig.

Det er det som gjør at vi kan klare å håndtere det bedre, når vi setter ord på det, kjenner på det, og undersøker det. For hva er det som egentlig er vanskelig? Hva er det vi egentlig er redde for? - Og hva er første steg mot å få det bedre?

Det er godt at du går til psykolog. Er dette noe du kunne tenke deg å ta opp med psykologen? Du har ordlagt deg veldig fint her til oss, kanskje du kan vise det du har skrevet?

Fra min side så kjenner jeg godt til hva du snakker om. Noen føler at de mister barndommen og savner den veldig. Andre føler at de nesten alltid har vært voksne og at barndommen var bare en vei mot det man ønsket å være; voksen.

Jo eldre man blir, jo mer forstår man at man også kan være som et barn. Ja, du har mer ansvar, du er eldre, du kan gjøre flere ting osv, men du kan også tenke tilbake til barndommen din, finne hobbier eller interesser hvor du leker, du er med venner og familie, og om en stund eller flere år, så er det noen man kjenner som får barn, eller i familien, og da blir man som et barn selv igjen (men voksen med ansvar).

For at det ikke skal bli så vondt og vanskelig, så foreslår jeg at du lager en liste over ting du kommer til å savne, eller ønsker å gjøre, og om det er noe du kan fortsette å gjøre?

Det er leit å lese at du har mistet alle vennene dine og hobbiene dine. Er det noe du kan gjøre her som gjør at du får det bedre? Hva kunne det første steget vært?

Gjeldende det å bli eldre, så er det alltid noen som er eldre enn deg, og det er alltid noen som er yngre enn deg. Hele livet så kommer det til å være trygt å snakke med noen som har levd lengre, erfart mer, eller lært mer, uansett alder.

Vi "voksne" har alltid noen som er eldre enn oss som vi lener oss mot og spør om råd fra, og som regel kjenner vi noen yngre som går den samme veien, og gjør de samme lærdommene, som vi gjorde. Det er en del av livet.

Alle har vi erfart at vi fortsatt trenger hjelp. Og det som man lærer ganske fort er at man kommer nok til å trenge hjelp med ett eller annet resten av livet. Enten så kan vi det ikke, så noen andre må gjøre det; en fagperson eller en eldre, eller så blir vi så gamle at en yngre må gjøre det.

Det å være redd for å dø er veldig vanlig. Hvorvidt vi bruker oppmerksomhet og tenker på det, er forskjellig. Her leser jeg at det opptar mye oppmerksomhet og plass hos deg, og du er også ganske redd. Slik skal du ikke ha det. Kan du snakke med psykologen om dette? Som Per Olov Enquist sa: Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve.

Jeg tror det er lettere om du fokuserer på ditt liv, og hvordan du skal ha det bedre med deg selv. Også har du heldigvis en fagperson som kan hjelpe deg på veien. Hva med å snakke med en annen voksen som du er trygg på og stoler på? Kanskje det kan være godt med et annet perspektiv? Gjeldende noen teknikker på å mestre hvordan du kan få det bedre når ting er vanskelig, så har vi en artikkel under som kan hjelpe deg. Les denne! Ønsker deg alt godt og lykke til! God klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.