Jeg forstår ikke hvor jeg har han. Er dette bra for meg?
Jente, 20
Har klinet og blitt litt kjent med en 28-åring fra klassen.Vet ikke helt hva vi holder på med men han sier veldig mye om at han føler seg som en 14 åring også videre når han er med meg sånn følelse messig.Men greier ikke helt å få det til å stemme… det e bare noe jeg sanser og er usikker på om jeg skal stole på den følelsen og oppfattelsen.Han er også motsatt av meg, alltid vært trøbbel makkeren og tatt mye plass siden barndommen og laget masse trøbbel der jeg var sjenert og holdt ting for meg selv. Han forteller om hendelser der han raste ut på folk, fyllet kjøret på skuter mistet lappen og havnet på sykehuset. Der han også har kommentarer som sårer og ofte kommer litt ut av det blå. Blir glad i han men er litt redd for at dette ikke er noe bra. Om vi bare rett slett er på ett annet sted i livet og er ulike sosialt messig? Forstår heller ikke hvor jeg har han! Vi har pratet men vi kommer ikke fram til noe.
Svar
Hei! Jeg skjønner at dette er forvirrende for deg. Du begynner å like en som har en del gode sider, samtidig som at du er fullt klar over at han ikke alltid oppfører seg så bra. Det er jo ikke et godt tegn.
Har du noen du kan snakke med? Som du er trygg på og stoler på? Her kan helsestasjon for ungdom, en god venn eller fastelgen være til hjelp.
Handlinger sier mye om hvem vi prøver å være i starten av et romantisk bekjentskap, men vi klarer ikke opprettholde hvem vi ønsker å være i lengden. Selv om vi kanskje har fortalt litt om hvordan vi er, og hvem vi pleier å være, eller ofte har handlet - så er det noe annet å høre om det og leve med det.
Når man liker noen, så kan man være en bedre versjon av seg selv, en stund. Etterhvert går man som regel tilbake til gamle mønstre, og det er her han viser dårlig dømmekraft, dårlige sider, og dårlig form for impulsivitet. Med andre ord en dårlig kombinasjon. Hvis dette er et tilbakelagt kapittel, er det en annen sak, men da er det mye jobbing bak, og nesten alltid med hjelp av en profesjonell, og over tid.
Selv om han kan ha denne dårlige atferden til tider, kan han også ha gode sider. Jeg forstår at han kan være både søt og sjarmerende,og at det er spennende at han liker deg. Dere er jo ganske forskjellige, og kan få fram de ulike sidene hos hverandre. Det er fint.
Spørsmålet er bare; er dette godt nok for deg? Å bli kjent med noen som du ikke vet hvor du har, som kan gjøre en del "dumme ting", og hvor du kan bli såret av dårlige kommentarer? Jeg synes ikke det. Å like noen og bli glad i dem, det er fullt mulig selv om livene ikke passer sammen.
Å føle kjærlighet ovenfor noen, eller utvikle følelser, det kan skje uansett. Jeg mener du skal tro på han når han sier at han liker deg. Selv om dette, så er ikke det å like noen nok.
Noen velger å "få tiden sammen en stund", mens andre ønsker å avslutte det før man blir får investert og såret. Jeg vet ikke hva du tenker her, men han er i en alder hvor han burde ha roet seg litt, og faktisk begynt å leve slik som han ønsker. Nå skriver du at du er 20 år, men kanskje du er litt eldre? Da kan det være at du ønsker å leve på en viss måte, du også, og at du allerede gjør dette i hverdagen din.
Du kan ikke bestemme hvordan han skal oppføre seg eller hva han skal gjøre: men du kan fortelle han hva du forventer og ønsker deg fra en eventuell kjæreste. Se artikkel under.
Nå har jeg sagt en del allerede her, men jeg vil gjerne beholde oppmerksomheten din litt til.
La oss flytte fokus vekk fra deg og han. La oss se på hva du selv ønsker i livet ditt, og hvordan det ser ut for deg:
Mitt spørsmål til deg blir: når du står opp om morgningen, og legger deg om kvelden; hva ser du for deg da?
Hva er det han drømmer om, ønsker, og jobber mot i livet sitt? Hva er det han ser for seg? Hvis dere ønsker en ulik hverdag, langt unna hverandres ønsker, eller det er verdier dere står veldig forskjellig på - kan det bli utfordrende og vanskelig for dere begge. Rett og slett en sårbar relasjon.
Om dere derimot ønsker det samme, han kan ta ansvar for eget liv over en lengre periode, og være en god og tilstedeværende gutt for deg - da har dere en sjanse. Man tenker ofte at å kanskje vi har det som er spesielt sammen. Kanskje vi kan klare det? Eller kanskje han blir litt mer eller mindre det eller det...? Da....
Mitt svar til det er: det blir veldig sjeldent sånn. De som bør endre atferd, må ha det ønsket innenifra og for seg selv. Da kan det vedvare. En annen person, kan være en motivasjon, men ikke en grunn. For da blir det utfordrende igjen ved neste gang man har vanskeligheter.
En siste ting: For å få svar her i virkeligheten, så kan det hjelpe å gå inn i fantasien. For noen kan det å visualisere ting være en kraftfull øvelse. For andre gir det ingen svar. Mitt ønske for deg er at du selv kan forestille deg hvordan du har det best mulig. Når du selv vet hva du vil, kan det også være lettere å ta seg selv dit. Jeg ønsker at du skal gjøre en visualiseringsøvelse: sett deg ordentlig, i en komfortabel posisjon eller ligg ned. Lukk øynene, og tell ned til 10, to ganger.
Så ønsker jeg at du skal plassere deg selv et sted som du liker. Se rundt deg, på alle detaljene du ser. Hvordan ser det ut rundt deg? Hvordan lukter det? Hvem ønsker du å invitere til dette favorittstedet ditt? Er det noen med deg allerede?Når du er på dette stedet så ønsker jeg at du skal i din fantasi sette deg ned, og tenke etter: Hva ønsker du for deg selv i framover? Hvem skal du dele den med? Venner, familie, kjæreste.
Under så har vi flere artikler som kan hjelpe deg, les disse!
I dag har jeg gitt deg flere innfallsvinkler, til et ikke fullt så enkelt svar. Jeg håper du tar med deg det som er best for deg, setter deg selv først, og tar vare på deg selv. Sender deg en varm klem! <3
Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.
Besvart: 27.10.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


