Jeg har mye skyld og skamfølelse for tanker og fantasier om vold

Hei,

Så bra du skriver til oss når du strever med disse tankene og kjenner en del skam og skyldfølelse for dem. Da kan det fort kjennes vanskelig ut å snakke med noen, og så blir det enda vanskeligere og mer ensomt å ha vanskelige tanker.

Det er litt vanskelig for meg å svare på akkurat hvorfor du har slike tanker. Det er fordi det både kan være noe normalt i å ha noen tanker om vold og liknende, og fordi det er mange ulike ting som kan føre til at vi får mer eller mindre av slike tanker.

Du beskriver skyldfølelse og skam knyttet til slike tanker, noe som kan være fryktelig ubehagelig å kjenne, men som også er tegn på at du kan føle med og for andre, noe som er bra. Det er følelser som kan fungere som portvakter for oss, for å passe på at vi ikke gjør noe for å skade andre.

Du skriver også at du ikke har lyst til å skade andre. Det er bra. Hvis du heller ikke har skadet andre før, så er det ikke sånn at tankene dine alene kommer til å gjøre så du skader andre.

Jeg tror det er en god ide for deg å få snakket med noen om dette, så du kan sortere hva det handler om. Som sagt er det å kunne ha tanker om vold og skade noe som kan være en del av det å være menneske.

Det er for eksempel ganske vanlig med mye vold i serier og filmer, og det finnes mange programmer som viser folk som slår seg. Dette kan du ta som tegn på at fascinasjon med vold er noe vi alle kan ha. Det viktige er å finne ut om du har mer av dette enn andre, og i så fall hvorfor og hvordan du kan legge det mer fra deg.

Det kan være som du sier, at det kan bli tvangstanker. Det henger gjerne sammen med en slags angst, og kan bli litt en ond sirkel der du tenker mer og mer på akkurat det du ikke vil tenke på. Litt som om du får beskjed om å ikke tenke på den rosa elefanten i rommet. Da klarer du ikke tenke på noe annet.

Det kan også være sånn at tanker om vold og å skade andre kommer sterkere om vi selv har det vanskelig, er mye redde eller sinte. Eller en periode vi av en annen grunn har mindre empati med andre, kanskje vi ikke har koblet oss helt på hvilke konsekvenser vold og skade vil ha på andre, egentlig.

Så kan du få dårlig samvittighet etterpå, og igjen tenke mer på det du skammer deg over. Når du videre ikke klarer å snakke med noen om det, og isolerer deg fra andre fordi du blir redd for deg selv, så blir du mer og mer fanget med dine egne tanker. Det tror jeg ikke er noe bra for noen.

Da vil du kunne kjenne deg mer og mer ensom, noe som igjen kan føre til flere vanskelige tanker og følelser, og mer skyldfølelse og skam. Det er ingen god miks.

Hvis du er redd for å starte en slik samtale kan det være en god ide å vise det du har skrevet til oss, og hva jeg har svart for å komme i gang. Du kan snakke med helsesykepleier eller noen på helsestasjon for ungdom, for eksempel.

Det finnes absolutt hjelp mot tanker om vold, uansett hva det skyldes hos deg. Men for å få den hjelpen må andre vite at du strever med dette, og du må koble deg på andre mennesker. Jeg håper dette ga deg litt svar på det du lurte på, og at du får snakket med noen så du slipper gå alene med dette fremover.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no