Familien min liker meg ikke. Hvordan få de til å bli mer glad i meg?

Hei!

Det er leit å høre at du ikke opplever at familien din liker deg. Du skriver at du tenker at du ikke har krav på kjærlighet hvis du ikke gjør det fortjent til den. Men det er ikke sant. Alle barn og unge har krav på kjærlighet og omsorg fra foreldrene sine, ikke for det de gjør men for den de er. Du er like mye verdt, hele tiden! Det står til og med i en lov som heter FN's Barnekonvensjon, som sikrer barn og unges rettigheter. Du trenger at de både sier og viser at de er glad i deg. Det er et behov som er like sterkt hos oss mennesker, som det å få mat og klær og et hus å bo i.

Når jeg leser det du skriver får jeg tanker om at foreldrene dine har mye å streve med omkring din søster. Du omtaler henne som problembarn - kanskje betyr det at hun har noen ekstra behov som krever mye av deres energi og oppmerksomhet? Da kan det hende at de har glemt deg litt, og at de tenker at du er sterk og selvstendig, og klarer deg mer selv? Det er ganske vanlig i familier der ett av søsknene har spesielle behov. Det som er dumt da er at foreldrene glemmer at alle barna deres trenger støtte og oppmerksomhet, selv om de ikke ber om det eller viser det.

Du spør hva du skal gjøre. Mitt første råd er at du forsøker å si ifra til foreldrene dine hvordan du har det inni deg. Du skriver at de ikke snakker så mye med deg, så kanskje må du rett og slett avtale en prat? Hvis du har forsøkt å prate med dem før, så kanskje du forsøkte å si ifra da foreldrene dine allerede var opptatt med søsteren din, eller de var slitne/irriterte fra før? Når man skal si noe viktig er det lurt å prøve å snakke om det når ting er rolig. Det er også lurt å ha litt god tid. Kanskje du skal finne en stund når søsteren din ikke er der.

Det første du kan si er at du vil at foreldrene dine skal høre på deg uten å avbryte, fordi det du skal si er litt vanskelig for deg. Så kan du forsøke å fortelle dem hva som gjør deg lei deg. Snakk om dine følelser og hvordan det er å være deg. Du kan si hva du savner (at de spør mer hvordan du har det, at de viser deg at de er glad i deg og, at de tar seg tid til å være sammen med bare deg - eller andre ting du kjenner på).

Jeg syns det er bra at du tenker at du selv kan ta ansvar for at relasjonen skal bli god mellom deg og foreldrene dine. Men jeg vil si til deg at det først og fremst er de voksne sitt ansvar at det er godt for deg å være hjemme. Jeg tenker at det også er helt greit om du ikke alltid er pliktoppfyllende. Du har lov å være "bare ungdom" også; være med venner, rote litt, være irritert, slenge rundt. For når jeg leser det du skriver tenker jeg nesten at du hjelper til for mye i familien din. Du kan godt lese litt om hva vi på ung mener er vanlig å ha ansvar for, i denne artikkelen.

Under svaret mitt har jeg lagt ved noen andre artikler og som sier noe om hva vi tenker er OK og ikke OK oppførsel av foreldre. Og en artikkel om hvor man kan be om hjelp om man får det for vanskelig hjemme. Jeg håper du vil lese dem og finne mer nyttig informasjon der.

Håper dette ga svarene du trengte. Alt godt til deg<3