Kommer dårlig overens med foreldre, de skjønner meg ikke. Jente 15

Hei!

Du beskriver et vanskelig forhold til foreldrene dine. Du føler deg manipulert og at de ikke viser interesse for å forstå hvordan du egentlig har det. Det må være vondt for deg, jeg skjønner at du reagerer!

Samtidig er det jo ganske vanlig med krangling mellom foreldre og ungdommer. Mange på din alder forteller at de får et dårligere forhold til foreldrene sine når de blir tenåringer. Og at de er mer irriterte på dem og at de ikke føler seg forstått. Alt dette hører med i det å løsrive seg hjemmefra og å forberede seg på å etter hvert klare seg mer selv. At man som foreldre og ungdom liker hverandre litt mindre enn før, er rett og slett en biologisk smart ting! For da blir det lettere å tåle det når du etter hvert skal flytte hjemmefra. Jeg vet ikke om det gir mening å se på det sånn?

Men det er jo ikke noe gøy å krangle så mye som det du forteller om her! Du beskriver at du har det så vanskelig med foreldrene dine at det er "helt jævlig", at du er helt utslitt og ikke orker å være sosial på grunn av dette. Du beskriver også at de har forsøkt å kjøpe kjærligheten din gjennom å gi deg dyre gaver, helt fra du var 8 år. Det er lenge, og da handler det jo ikke bare om ungdomsfasen og løsrivelse. Derfor er jeg enig med deg i at noe bør skje hjemme hos dere så ting kan bli bedre.

• Mitt tips er at du tar en ordentlig prat med foreldrene dine om det du føler på. Prat med dem når dere ikke krangler eller er sure fra før av, for da klarer dere nok bedre å lytte bedre til hverandre. Helst et tidspunkt det er rolig og dere har god tid. Kan det f.eks være under middagen, på kvelden, eller at du foreslår at dere kjører bil/går en tur for å ta en prat?
• Si at du vil fortelle dem noe som er litt vanskelig for deg å snakke om, og be dem høre uten å avbryte. Forklar foreldrene dine at du ikke føler deg noe bra hjemme og at du savner kontakt, og å bli sett av dem.
• Hvis det føles OK kan du rett og slett si at du savner at de spør deg hvordan du har det og viser interesse for å høre på det du har å si. Kanskje savner du at de sier fine ting til deg og? Da kan du si det. Det er en konkret og tydelig beskjed å komme med. Mange foreldre tror ikke at ungdommene deres trenger eller ønsker omsorg, for de viser det kanskje ikke så tydelig lenger. Men der tar de feil. Alle barn og unge trenger dette. Du må minne dem på at du ønsker deg det.
• Spør om dere sammen kan finne en måte dere kan krangle mindre på. Kan dere f.eks lage noen regler som skal hjelpe dere å huske på å snakke respektfullt til hverandre? Eller bli enige om å ta opp problemer i fredstid, altså når dere ikke krangler fra før? Dere kan også bli enige at det er lov å gå vekk fra en situasjon dersom man kjenner at man blir veldig sint eller irritert, fremfor å si ting man ikke ville sagt ellers. Så kan man heller snakke når man har roet seg ned.
• Videre, kan du spørre foreldrene dine om de kjenner seg igjen i at de ikke alltid følte seg hjemme, eller ikke følte seg likt av familien sin da de var ungdommer. Kanskje de lettere vil forstå og akseptere din måte å være på nå, om de minnes sin egen ungdomstid. Og kanskje de lettere kan tenke over hvordan de bør oppføre seg som foreldre, hvis de husker på hva de selv trengte fra sine foreldre da de var yngre.
• Du kan også komme med forslag til ting dere kan gjøre sammen (gjerne utenfor husets fire vegger) som dere liker alle tre. En aktivitet, der dere fokuserer på en felles ytre ting uten at dere nødvendigvis snakker så mye sammen, kan være fint. Da skaper dere minner og får en felles erfaring. Det er litt vanskeligere å krangle etter å ha hatt en hyggelig stund sammen.

Hvis du og foreldrene dine får til å prate litt og kanskje gjøre noe sammen så kan de forstå mer av hvordan det er å være deg om dagen. Hvis du opplever at de tar mer hensyn til dine behov så blir du også kanskje litt mer positiv til dem og dere får det hyggeligere når dere først er sammen.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg har lagt ved noen artikler under her, som handler om det å løsrive seg og å føle avstand til familien sin, og en artikkel med gode tips til hvordan man kan snakke med foreldre. Hvis du leser dem får du flere tips. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no