Selektiv mutisme og depresjon. Kan jeg få tilrettelegging på vgs.?
Jente, 16
Jeg har selektiv mutisme og klinisk depresjon. Går ikke til psykolog eller noe lenger siden hun avsluttet etter jeg ble diagnosert. På skolen får jeg ikke til å jobbe uansett hva. Det er bare umulig å lese, skrive og alt sånt. Jeg vil spørre ene helsesykepleieren på skolen som jeg har skrevet litt med om det går å få evt enklere oppgaver og kanskje en annen plass en klasserom å være på. Liksom litt ekstra tilrettelegging ettersom jeg blir engstelig og ufokusert i klasserom. Hvordan kan jeg spørre om det? Går 1ST på vgs nå men på ungdomskolen satt jeg på ett eget grupperom hvor læreren kom å forklarte og hjalp meg med ting. Fikk også litt enklere ting i matte og naturfag og sånt ettersom det var veldig vanskelig for meg. Føles ut som jeg bare er lat men jeg bare får det ikke til og det får meg til å føle meg så dårlig. En annen ting jeg lurer på er hva er det jeg liksom skal kunne jobbe som når jeg sliter sånn med å snakke og å være i sosiale situasjoner?
Svar
Hei!
Dette høres ut som en utfordrende situasjon for deg. Det er veldig synd at du opplever at du ikke får tilrettelegging på skolen.
1. Du har absolutt krav på tilrettelegging på skolen. Dette heter tilpasset opplæring, og det vil si at undervisningen skal tilpasses deg, og dine forutsetninger og behov. Dette er nok lurt å snakke med lærer eller rådgiver om. Du kan også be om et møte med skolens ledelse med foreldrene dine., hvor de kan snakke for deg. Det kan også være at du har krav på enda mer tilrettelegging enn det som faller inn under tilpasset opplæring. Dette er det noe som heter pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som vurderer. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med rådgiver på skolen, og be om en henvisning dit. Du kan gjøre dette skriftlig. Du kan også henvise deg selv, men det kan ofte være lettere å få hjelp fra rådgiver på skolen. PPT kan også veilede skolen om dine vansker sånn at du får best mulig hjelp.
2. Jeg syntes det er synd å lese at du ikke får noe mer hjelp fra psykolog etter at diagnosene ble satt. Det er bare ikke godt nok. Ta kontakt med fastlegen enten alene eller med foreldrene dine. Fortell om situasjon, og si at du ønsker behandling fra psykolog. I tillegg til dette, kan helsesykepleier være en god støttespiller på skolen, hvor du trygt kan dele hvordan du har det. Enten skriftlig eller muntlig dersom du skulle klare det etter hvert.
3. Når det gjelder arbeid senere i livet, finnes det mange muligheter for deg! Først og fremst er det virkelig ikke sånn at du nødvendigvis vil ha diagnosene med deg hele livet. Dersom du skulle streve videre i livet, finnes det jobber hvor det ikke er veldig mye kontakt med andre. Men jeg vil anbefale deg å velge et yrke som du tror du interesserer deg for, så kan du heller finne løsninger innenfor det yrket. Dette anbefaler jeg også at du drøfter med rådgiver, som kan komme med gode tips som passer akkurat deg.
Håper dette var til hjelp!
Hilsen pedagogisk-psykologisk rådgiver for ung.no
Besvart: 25.10.2021
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
