Gruer seg til russetiden

Hei!

Så fint at du skriver til oss og forsøker å finne ut av hva du kan gjøre med situasjonen din.

Jeg skjønner at det ikke er noe lett for deg når du kjenner så mye på ensomhet og mislykkethet, og det virker som du gruer deg mye til russetiden.

Jeg tror ikke jeg har noe enkelt svar til hva du kan gjøre, men jeg kan komme med noen forslag som muligens kan være til hjelp for deg.

Det første jeg lurer på er om du har noen du kan snakke med om disse tingene? Du sier du også har slitt med spiseforstyrrelser, og jeg synes ikke du skal trenge å gå alene med de vonde tankene og følelsene dine. Jeg synes derfor du skal forteller om dette til foreldrene dine eller noen andre voksne du stoler på. Du kan også kontakte helsesykepleier på skolen eller helsestasjon, de har mye erfaring med å snakke med unge som strever.

Jeg skjønner at det er sårt å ikke tilhøre noe russegruppe, og jeg vet ikke om det er mulig for deg å koble deg på en gruppe? Hvis ikke, så er en måte å håndtere dette på å ikke blåse opp russetiden til å skulle bety så mye. Du kan for eksempel bli med på de aktivitetene som alle drar på, og kanskje finne noen andre som ikke er med i en gruppe og dra med dem?

Jeg vil ihvertfall at du skal vite at livet har masse annet gøy å by på senere i livet, og at russetiden egentlig er en veldig kort periode i livet som jeg er sikker på at du kommer deg fint gjennom.

Håper noe av dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen spesialist i psykisk helse.