Vanskelig å si det je trenger å snakke om

Hei

Så leit at du har det så vanskelig. Bra at barnevernet prøver å gjøre noe for å hjelpe.

Det at du har noen du kan kontakte når du trenger å snakke er et godt utgangspunkt. For å bli forstått og få riktig hjelp er det nødvendig at du er helt ærlig og forteller alt om hva du tenker, føler og hvordan du har det til de som skal hjelpe deg. Det er med dette som med andre ting; alt går bedre med litt trening. Jo mer du tar sjansen på å hoppe i det og snakke om det du sliter med, jo lettere blir det etterhvert. Vær tålmodig med både deg selv og hjelperen, så går samtalen greiere når dere øver dere på å snakke sammen.

Dessverre er det ikke slik at foreldre, helsesykepleier, lærere, leger, psykologer, venner eller andre mennesker kan gjette hvordan andre har det. Alle hjelpere er avhengige av å få informasjon fra den som trenger hjelp. Jo mer og bedre informasjon du gir om deg selv og det du sliter med, jo mer nyttig og bedre hjelp får du tilgang til. Du kan begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Eller du kan skrive noe mer detaljert som dagboksnotater o.l. Slikt skriftlig materiale er til god nytte for hjelperen som skal sette seg inn i din situasjon. Den du snakker med kan også hjelpe deg i gang med det som er vanskelig å snakke om hvis vedkommende vet at du vil det. Skriv det du vil si. Det klarer du på samme måte som du ber om tid til å snakke.

Hvis du tror det fungerer bedre å snakke pr. telefon eller video så kan du prøve det. Noen opplever det er lettere å snakke når man har litt avstand til den man prater med.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf. 80033321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. 

Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111.

Lykke til videre.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no