Jeg føler jeg ikke har noen frihet eller motivasjon for skole

Hei,

Den gode nyheten er at når du kommer dit at du skal velge karriere og jobb, så er du voksen og kan bestemme selv hva du gjør.

Andre kan ha meninger om hvilken jobb eller karriere du bør velge, og mange kommer til å si til deg at du burde gjøre det ene eller det andre, men når du er 18 år kan du bestemme selv hva du prøver deg på og hvordan.

Det å ta valg for deg selv når det kommer til skole og jobb begynner til og med før du er 18, allerede når du har fullført ungdomsskolen og den delen av skolegangen som er obligatorisk.

Den dårlige nyheten er at du ikke er der enda. Nå er du fremdeles et barn, du må fullføre obligatorisk utdanning, og du må høre på de voksne litt til.

Det er viktig å huske på at utdanning og skole er for deg. Mange ganger blir vi fanga litt i at vi blir irritert på maset fra de voksne, og det kan kjennes ut som vi lærer ting eller skal få jobb for alle andre. Men dette handler egentlig om deg og ditt liv.

Selvfølgelig handler jobb også om å bidra til samfunnet og forpliktelser til andre, men det at du nå går på skole og lærer deg ting, det handler om deg.

Noen ganger kan vi glemme det, og da blir det enda vanskeligere å kjenne på motivasjon for det vi driver med. Som barn har du mindre frihet enn voksne, og det kan noen ganger gjøre at vi kjenner vi gjør alt mulig for alle andre.

Men skole er for deg. Utdanning er for deg.

Når du skriver at du vil bli gründer for eksempel, så kan det være en motivasjon du har. Og selv om du da kanskje vil jobbe for deg selv, så vil du være avhengig av samarbeid med andre mennesker, og det er viktig å ha et godt grunnlag fra skole og utdanning.

Kan du bruke det som motivasjon til å gjøre det bra på skolen? Til å følge med og lære deg ting? Hvis du husker på at dette handler om hva du skal kunne få til i fremtiden, når du får sjansen til å bestemme selv?

Du vil bli gründer, ok, men hva kreves for det? Vet du hvordan du skal lykkes med det?

Antakelig er det ikke bare å sette en god ide ut i verden, du trenger også kunnskap og ferdigheter, kontakter med andre og et nettverk, for eksempel. Kanskje er det noen utdanninger det er smart å ta først? Kan det være en motivasjon å finne mer ut om dette?

Det er smart å kunne mye, være god på hardt arbeid og samarbeid, og kunne vise det til andre om du vil klare deg godt som gründer.

Det kan også være fint å lytte til de voksne og de som er eldre enn deg, og å prøve ulike jobber og tips underveis.

Du er ung, og det er mange ting du enda ikke vet og har prøvd.

Når du blir eldre så trenger du ikke gjøre som andre sier eller følge alle rådene du får, men det kan være lurt å lære og utforske mest mulig så du kjenner deg selv og mulighetene dine godt når du selv skal ta avgjørelser for deg.

Hva om du snur tankegangen din til at dette ikke er mas eller forsøk på å bestemme over deg, men informasjon du kan lære av og så etter hvert velge om du hører på eller ikke?

Så vil det også være sånn at motivasjon i øyeblikket går opp og ned. Vi er ikke alltid like motivert for det vi holder på med. Men om du har en drøm eller en tanke om å bli gründer, så er det kanskje en mer langsiktig motivasjon som du kan holde på.

Du kan også ha en motivasjon om å ha gjort det godt nok på skolen og ha lært deg nok til at du kan velge mest mulig fritt hva du skal drive med når du selv kan velge. Kanskje det kan hjelpe deg til å huske på hvorfor du jobber godt med skole, og hva du kjempe for.

Du kommer ikke til å være 14 år for alltid, og plutselig - antakelig raskere enn du tror nå - er du 18 år og skal bestemme disse tingene selv. Da er det godt å ha et godt grunnlag med gode skoleresultater.

Jeg vil også si at du kan minne deg selv på de tingene du kan bestemme over nå, og å passe på at du har ting i hverdagen din som du gleder deg til og har det gøy med, så alt ikke bare blir krav og prestasjon.

Det å klare slappe av og trives er også veldig viktig for å finne ut av livet og kunne ta gode valg for seg selv. Hvis skole går bra, så trenger du ikke bruke all energi på å tenke på skoleprestasjoner nå. Kanskje er det heller sånn at du kan tenke litt mer på hva du har lyst til.

Det å ha gode venner og bruke tid med dem er kjempeviktig, og ikke noe som bør nedprioriteres for skole eller noe annet. Om de voksne rundt deg sier det, så kan du si at jeg har sagt noe annet.

Kanskje trenger du en pause fra mas, krav, prestasjon og jobb. Kanskje er det aller viktigste nå at du tar det litt mer med ro med venner. Det betyr ikke at du skal gi skole helt opp eller ikke møte der, men kanskje trenger ikke skole være hovedfokus hele tiden.

Jeg håper dette hjelper deg litt videre, til å finne glede og motivasjon i hverdagen din.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no