Har jeg vokst fra kjæresten min?

Jente, 18

Jeg og kjæresten min har vært sammen i litt over to år. Det første året føltes vi som det perfekte paret, men etter sommerferien i fjor begynte vi å krangle veldig mye. Vi har sagt stygge ting til hverandre, og det skjedde også noe som nesten ødela forholdet for meg. Selv om vi har prøvd å jobbe oss gjennom det, føler jeg meg ofte anspent rundt ham og blir lett irritert. Når vi har det bra er det fortsatt veldig fint, men når vi krangler føles alt tungt, og jeg tenker ofte at kanskje vi ikke burde være sammen. Han ser fortsatt for seg en framtid med meg. Det sosiale rundt ham påvirker meg også, spesielt vennene hans og måten de er på. Jeg får dårlig samvittighet fordi jeg kan være slem mot ham iblant. I tillegg har jeg snakket mye med en kompis om forholdet, og det utviklet seg til at vi holdt hender og koste mens vi sov. Jeg klarer ikke slutte å tenke på det, og jeg lurer på om jeg har vokst fra kjæresten min eller om all kranglingen har bygget seg opp for mye.

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver høres ut som et forhold hvor det fortsatt finnes kjærlighet, men hvor mye krangling og vonde opplevelser har begynt å sette spor i deg. Når man har kranglet lenge, sagt stygge ting til hverandre og gått gjennom noe som nesten ødela forholdet, kan man begynne å føle seg anspent og irritert nesten hele tiden, selv om man fortsatt er glad i personen. Det betyr ikke nødvendigvis at du ikke elsker ham lenger, men det kan bety at du ikke føler deg trygg eller rolig i forholdet slik du gjorde før.

Det at du får dårlig samvittighet fordi du kan være slem mot ham iblant, viser egentlig at du bryr deg. Samtidig er det ofte et tegn på at man er sliten følelsesmessig. Når man går rundt med mye frustrasjon over tid, begynner det ofte å komme ut på måter man ikke liker hos seg selv. Det er heller ikke rart at vennene hans og miljøet rundt ham påvirker deg mer nå når forholdet allerede føles vanskelig.

Det med kompisen din virker også som noe som betyr mer for deg enn bare en liten ting. Ikke nødvendigvis fordi du er forelsket i ham, men fordi du kanskje savnet nærhet, ro eller følelsen av å bli forstått. Når et forhold er tungt over tid, kan det føles veldig sterkt å få trygghet eller varme fra noen andre. At du ikke klarer å slutte å tenke på det, tyder på at det vekket noe i deg som du kanskje har savnet lenge.

Jeg tror det viktigste spørsmålet ikke er om kjæresten din fortsatt ser en framtid med deg, men om du selv kjenner at du vil være i dette forholdet videre. Ikke fordi dere har vært sammen lenge eller fordi dere en gang hadde det perfekt, men fordi det faktisk føles riktig for deg nå. Mange holder fast i hvordan forholdet var før, selv om de innerst inne kjenner at de har begynt å vokse i en annen retning.

Det kan være lurt å gi deg selv litt tid til å kjenne etter uten press. Prøv å tenke mindre på hva du “burde” føle, og mer på hvordan du faktisk har det mesteparten av tiden. Føler du deg rolig, trygg og glad sammen med ham, eller føler du deg mest sliten, irritert og usikker? Svaret på det sier ofte mye mer enn enkeltøyeblikkene hvor alt føles fint igjen.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 25.5.2026