Jeg blir ikke glad på andres vegne

Jente, 18

Hei! Jeg merker noe jeg sliter med er at jeg ikke klarer å være glad på andres vegne. Hvis jeg er i samme situasjon som andre og jeg feiler men de får det bra så klarer jeg ikke vær glad for dem, jo mindre jeg også lykkes (og helst mer). Dette er selvfølgelig noe jeg aldri viser til andre! Jeg heier folk på og viser masse glede, men innerst inne så skurrer det alltid og det liker jeg ikke. Ofte så tror jeg at jeg bagatelliserer andres suksesser og det oppfattes sikkert ikke hyggelig! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Kan stoppe med bagatellisering men uansett hvor mye jeg smiler og heier på de rundt meg så vil jeg alltid ha skyldfølelse fordi jeg ikke er genuint glad på deres vegne :( takk for svar

Svar

Hei,

Det du beskriver er nok mer normalt enn man kan tenke seg. Det å ha konkurranseinnstinkt og ønsker å være den beste så kan det være vanskelig å være glad på andres vegne.

Det høres ut om dette er noe du går med helt for deg selv og ikke ønsker å dele med noen. Det er kanskje noe man ikke har lyst å si høyt i frykt for hva andre vil si.

Det kan kanskje noen ganger være underliggende følelser om misunnelse som kan ligge her - sammen med skyld eller dårlig samvittighet for at man ikke blir glad på andres vegne.

Dersom du tenker at det hadde vært godt å pratet med noen om dette så kan du snakke med helsesykepleier på skolen din.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan hjelpe deg.

God klem til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 25.5.2026