Jeg hater huden min. Hva gjør jeg?

Hei.

Så trist at du er så lei deg. Det å føle at huden din er så vanskelig å ha med å gjøre er så klart ikke lett for deg. Håper du har noen i hverdagen din som du kan gråte litt sammen med, slik at du får litt trøst og forståelse.

Det å ikke være fornøyd med seg selv er veldig energikrevende og slitsomt, akkurat som du skriver. Det å være annerledes enn andre er noe de fleste vil unngå. De fleste vil være mest mulig lik alle andre og det begynner gjerne tidlig i ungdomsårene. Synet på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal se ut. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett. Tenker at dette kan være grunnen til at du sitter igjen med negative tanker om at du ikke har fin nok hud. Selv om mange med deg er plaget med uren hud og kviser (en del av puberteten) , så ligger disse følelsene igjen i tankene og kroppen din. Du får da en adferd der du fortsatt ubevisst tenker at du ser annerledes ut enn andre på din alder.

Det mange sliter med er å kunne stå i vanskelige følelser. Det å stå i følelser der man kjenner at man ikke har det helt bra. Klarer man dette så vil man ser at følelsene henger kanskje i kroppen i noen dager, men sjelden i flere uker. Klarer man å kjenne på disse følelsene og tenke at det er i orden at de er der, så lærer man også det å vite at følelser er ikke farlige. De er bare et symptom på hvordan du har det. Husk også at en følelse er en, men legger du tanker i følelsen så blir tankene mange ganger mye mer. Slik kan derfor negative tanker formeres i følelsen.

Det som kjennetegner lav selvfølelse, er at de som har det er veldig strenge med seg selv. Du merker kanskje at selvkritikk blir mer eller mindre en levemåte for deg. Du snakker stykt om deg selv og huden din og er nedsettende mot deg selv. Du er på utkikk etter enhver liten forandring i huden din de feilene du finner er da igjen et tegn på din mislykkethet og at du ganske enkelt ikke er bra eller fin nok. Som du ser så er dette veldig slitsomt og da er det jo ikke så rart at du blir så trist.

Det du kan prøve på er å endre litt på ditt syn på hvordan du skal være. Begynne å se deg rundt og se alle de som ikke ser helt like ut, selv i venneflokker der "alle" ser like ut. De er nok alle ulike, men de har en selvtillit til å være seg selv. Det er helt sikker mange som hat lite kviser og mange som har mange kviser, eller de har andre ting som er ulikt, men de viser ikke usikkerhet rundt dette. Da er det heller ingen som vil legge merke til dette, da de aller aller fleste legger mest merke til seg selv. Klarer du å bruke litt tid på å studere disse som du ser opp til så vil du nok se på mange ulikheter, men i trygge kropper på utsiden. Dette gjelder også modeller. De utstråler en selvsikkerhet på utsiden men lever av sitt utseende der de alltid må konkurrere med andre om å være den fineste, tynneste, kuleste osv. Men, du ser dem ikke alene der mange kanskje gråter hver dag over hvordan de ser ut, de sammenligner seg med andre og klarer ikke å være fornøyd med den personen de er.

Som du ser så har alle sine utfordringer i livet sitt. Men, det er ulikt hvordan mange løser dette. Det å bruke litt tid nå på å venne deg til tanken at det er viktig for deg å få blir trygg og fornøyd med deg selv, som en grunnmur som vil ligge i deg videre i livet ditt.

Alt nytt er skremmende, da du blir usikker på hvordan det vil bli møtt av andre. Begynn med dine nærmeste og snakk med dem om de følelsene dette vekker i deg, snakk så med dine venner og kanskje litt med noen i klassen din. Helsesykepleier vil kanskje også være fin å snakke med. Du vil da kanskje oppleve at dette ikke er verdens undergang, akkurat slik du selv føler det nå. Usikkerheten din og tvilen på om du vil klare dette ligger i dine tanker, men snur du tankene til å tenke at vil du nok så får du det til, så vil du oppleve en helt annen trygghet i deg selv.

Ser du på dette som veldig vanskelig så kan du også snakke med din fastlege som kan henvise deg til hudlege. Men, igjen så kan det hende at du må vente til du har kommet litt lengre inn i puberteten og de verste virkningene av hormonene har gjort sitt.

Håper virkelig at du får en fin ungdomstid og at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.