Hvor kan jeg få hjelp når jeg strever med selvmordstanker?

Hei

Jeg blir bekymret for deg og tenker at du ikke kan fortsette å gå med dette alene.

Selvmordstanker er tegn på at du har det vanskelig og at du strever med noe du selv ikke forstår eller klarer å få det bedre med.

Selvmordstanker betyr ikke at du faktisk ønsker å dø. De betyr at du ønsker å få det bedre, men at du ikke vet hvordan.

Da må du snakke med noen som kan hjelpe deg med å forstå hva dette handler om for deg, og hva som skal til for at du skal få det bedre.

Jeg vet at det kan være vanskelig å snakke om. Kanskje noe av grunnen, er at du selv ikke helt forstår hvor tankene kommer fra eller hvorfor du har så strevsomme vonde såre tanker.

Siden du har hatt plagene dine så lenge er det svært viktig at du oppsøker helsehjelp.

Jeg vil be deg oppsøke fastlege eller legevakt, som kan gjøre en vurdering av hvor du kan få best hjelp.

Aktuelle steder lege kan henvise deg til kan være DPS. Distriktspsykiatrisk senter er enhet tilknyttet sykehus, i spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern, for de over 18 år.

Eller du kan få hjelp av psykisk helsetjeneste i kommunen der du bor/oppholder deg. Du kan lese mer om deres tjeneste om du søker på din kommunes hjemmeside. Bruk søkeordene “psykisk helse”.

Du kan begynne en samtale med å si at du tenker du trenger hjelp og at du synes det er litt vanskelig å snakke om det, fordi det handler om at du har tanker om døden.

Da vil du få hjelp av den du snakker med videre i samtalen, fordi det gir vedkommende anledning til å spørre konkrete spørsmål til deg som du kan svare på.

Du må være modig og svare ærlig. Fortell akkurat hvordan du har det. Det må til for at du skal blir forstått og tatt på alvor, sånn at du får rett hjelp for deg.

Det gjør ingenting om du svarer “vet ikke”, når du ikke vet. Men vær ærlig om selvmordstanker og andre følelser du kjenner på. Det er heller ingen riktige eller gale svar.

Svar det du kjenner, og korriger det om du hører at det ikke ble helt rett for deg. Det går fint. Fordi dette vil være med på hjelpe deg selv til å forstå.

Si at du synes det er vanskelig å snakke om. Si at du aldri har snakket med noen om det før.

Vær tålmodig og snill med deg selv. Gi deg selv medfølelse.

Si dette til deg selv: du er viktig og umistelig. Du fortjener å få det bedre.

Synes du det virker litt skummelt å oppsøke hjelp, vil jeg anbefale deg å snakke med en venn du stoler på. Fortell hvordan du har det, og spør om hen kan bli med deg.

Skriv det eventuelt på en melding til denne vennen først, om du kjenner at det er vanskelig å si det høyt.

Ikke vent med å snakke med noen. Det finnes god hjelp og du kan få det bedre.

Link til legevakt finner du litt lenger ned under svaret.

Ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier for ung.no