Spørsmål og svar

Jeg ønsker å flytte for å studere, mamma vil flytte etter. Hva gjør jeg?

Jente, 19

Hei Jeg ønsker å flytte fra X til Y for å studere, noe som er helt vanlig. Men mamma tar det så ekstremt personlig. Hun skrek på meg i timesvis og gråt. Sa ting som at jeg ikke er dattera hennes lengre, at jeg drar fordi jeg ikke liker henne osv. Nå ser hun etter boliger i Y så hun kan følge etter. Hun har et dårlig forhold til pappa, men er sammen med han fordi hun ikke klarer seg alene. Verken økonomisk, eller med grunnleggende ting som å bruke google maps, kontakte legen osv. Hun nekter også å bygge nettverk fordi hun ikke stoler på folk. Hvis hun følger etter kommer dette ansvaret til å falle på meg. Hele årsaken til at jeg flytter er for å fokusere på studier, fordi jeg vet det ikke hadde gått hjemme - slik tilstandene er. Det er bare skriking og klaging konstant 24/7. og jeg har alltid gledet meg til å flytte fordi jeg endelig kommer meg vekk fra det. Det har gått utover min psyke. Hva skal til for å forstå at hun ikke kan holde på sånn?

Hei!

Jeg kan virkelig forstå frustrasjonen din. Det du ønsker, å flytte til en annen by for å studere, det er en viktig og normal del av det å bli voksen, og så blir du holdt tilbake av mamma.

At hun blir lei seg, er forståelig. Men måten mamma reagerer på er ikke OK. Hun legger veldig mye ansvar for sine følelser over på deg. Hun gir deg ikke den friheten du helt normalt fortjener og trenger.

Mange som vokser opp med slike foreldre kjenner på mye skyld når de prøver å bli selvstendige. Jeg vet ikke om du kjenner deg igjen i det? I så fall håper jeg du kan minne deg selv på at du ikke har skyld i eller ansvar for mammas vanskelige følelser.

Du spør hva som skal til for at mamma ikke skal holde på som hun gjør. Ut ifra dine beskrivelser virker det vanskelig å få henne til å forstå eller se saken fra din side, gjennom en samtale. Så jeg tenker det viktigste du gjør er i alle fall å flytte, så raskt som mulig. Du kan si klart og tydelig ifra at ditt behov er å skape deg ditt eget liv og at du ikke ønsker at hun flytter etter. Uten å forklare så mye. Det er helt innafor og greit å si ifra så tydelig. Er det vanskelig å si det så skriv det gjerne i en melding. Kanskje blir det lettere for henne å forstå om hun leser det.

Dersom du og pappa har et enklere forhold så kan du snakke med han og være tydelig på din bekymring for at mamma skal flytte etter. Pappa kan forsøke å kommunisere med henne videre. De to er voksne og så lenge de fortsatt er gift, så har de jo et ansvar sammen for å finne ut av ting.

Hvis mamma likevel velger å flytte etter deg så har hun jo lov til det. Men det er viktig at du er helt tydelig med henne, og sier til henne at du trenger plass og frihet til å være selvstendig og klare deg selv. Du skal ikke ta ansvar for å være sammen med eller hjelpe mamma i hverdagen hennes. Hvis mamma flytter, må hun kunne klare seg selv der.

Du skriver at årsaken til at du flytter er for å fokusere på studier. Det er sunt og viktig. Jeg håper du kan tenke på det som at du ikke flytter fra mamma, men at du flytter til utdanningen og til starten på ditt voksenliv.

Og til slutt, så vil jeg si, at dersom du har opplevd mye krangling og konflikt hjemme i alle disse årene, så kan det tenkes at du har mye å bearbeide, som gjerne kan komme litt til overflaten når du først “lander”, for deg selv i ny by. Dersom du trenger noe støtte i dette eller støtte til å håndtere mamma så husk at studiestedet har en god og gjerne gratis helsetjeneste til studentene som du kan få hjelp hos. Les mer her.

Jeg håper dette ga noen svar du kan bruke. Lykke til med studier, med moren din og generelt sett med veien videre, jeg håper det blir fint for deg å få en litt ny start i en ny by. Fortsett å stå opp for deg selv og ta gode valg som passer for deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 25.7.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål