Skolen har akkurat startet og jeg er lei...

Hei!

Jeg forstår at oppstarten på skoleåret ikke har vært så bra for deg og at du nå er fortvilet og lei. Det er trist at du opplevde at moren din ikke forstod deg når du tok initiativ til å snakke om hvordan du har det. Det er vondt å bli misforstått og ikke tatt på alvor. Da kan man ofte føle seg litt verre.

Jeg syns det virker som du har gjort deg noen observasjoner av at noen snakker om deg eller ikke tror på deg og det er jo ikke godt. Det å oppleve dette og ikke få mulighet til å gjøre noe med det kan gjøre oss hjelpeløse og motløse.

Dersom venninnen din forteller videre hemmeligheter du sier til henne så er hun jo ikke en god venn. Kan du si til henne at du blir lei deg og kanskje også litt skuffet over at hun gjør dette mot deg?

Dersom hun ikke tror på deg når du er syk så er jo det forståelig at du setter spørsmålstegn til om hun er til å stole på. Kanskje hun ikke er det?

Mitt beste råd til deg er å be om samtale hos helsesykepleier på skolen din. Der kan du si det du sier til oss. Det å ha noen som kan lytte og hjelpe oss med å sortere tanker kan være til stor hjelp.

Hvordan ville det være for deg å snakke med moren din om det du sier til oss? At du føler hun ikke helt tar deg på alvor? Det hadde vært så godt om andre bare forstår hvordan vi har det men dessverre så er det ikke alltid de gjør dette. Da må vi forsøke så godt vi kan å si det. Noen ganger må vi kanskje også si det flere ganger. Det at hun later som er ikke sikkert er fordi at hun ikke bryr seg men kanskje hun ikke helt vet hva hun skal si eller gjøre når du ikke har det så bra? Noen ganger kan det å få trøst eller en klem gjøre at vi føler oss bedre og det er helt ok å spørre om det eller be om det vi trenger.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg.

Ønsker deg alt godt.

Hilsen psykiatrisk sykepleier