Jeg holder alt inni meg og har det så vondt

Hei kjære deg!

Jeg syns det er så fint at du kan si til oss hvordan du har det. Jeg forstår at du har masse inni deg som det er vanskelig å forstå og å bearbeide. Jeg er helt sikker på at du gjør så godt du kan å håndtere alt sammen men at du kanskje samtidig står litt fast og at det kan kjennes håpløst ut å få løst alt på egenehånd.

Jeg tror nok at de aller fleste (også voksne) hadde hatt det vondt når de har opplevd det du har gjort.

Du sier at du er din egen terapeut og det er fint - men noen ganger så trenger vi at andre kan hjelpe oss å finne løsninger på det som er vanskelig for oss. Går vi med alt selv så vokser tankene og leve sitt eget liv.

Jeg forstår at du ikke stoler på noen men vet du hvorfor du ikke gjør det? Ofte så er vi redde for det som vi trenger aller mest - nemlig å få hjelp og å si at vi ikke har det så bra.

Jeg vet jo ikke om det er akkurat slik for deg men jeg syns det er vondt at går med så mye smerte inni deg!

Så vondt å lese at du har opplevd noe så traumatisk som å miste barndomshjemmet ditt. Det forstår jeg har satt spor i deg! Det hadde det gjort for de aller fleste som mister noe som har vært så trygt og som man har hatt et forhold til. Det å bli lei seg og sørge er lov -selv om det er et hus. Et hus har mange minner og man kan være glad i et hus man har bodd i.

Du sier du føler at vennene dine ekskluderer deg. Ofte så kan vi føle noe eller legge merke til noe som vi ikke helt vet hva er også begynner tankene ofte å surre. Kan du snakke med vennene dine om det du føler? På den måten får dere ryddet opp og du kan få ro. Det er jo også slik at det er ikke sikkert av vennene dine vet at du føler det slik og da tar de heller ikke hensyn til det eller gjør noe annerledes slik at du ikke føler det slik.

Mitt aller beste råd til deg er å utfordre angsten din for å snakke om problemene dine og ta kontakt med helsesykepleier, en lærer eller andre voksne du er trygg på. Hvordan ville det være for deg å snakke med foreldrene dine og si det du sier til oss?

Foreldre forstår mer enn vi tror og de aller fleste foreldre vil hjelpe barnet sitt som strever. Det kan være godt å ha noen som kan trøste og gi en klem og som kan støtte når vi har det tungt og alt kan kjennes håpløst. Dessuten kan det være godt å slippe og late som?

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?

Jeg håper du får det bedre snart og husk at du er god som gull!
Selv om det er vanskelig nå så vil det ikke alltid være slik.

Klem til deg!

Hilsen psykiatrisk sykepleier