Ingen vet hvordan jeg føler...

Hei kjære deg!

Jeg forstår at du har det vonndt inni deg og at du føler deg alene om alt. Det er ikke godt.

Når vi går med alt selv og ikke snakker med noen om det så kan tankene vokse og det som er vondt forsterkes.

Ut fra det du forteller så høres det ut som at du tenker at broren din er bedre likt enn deg. Det er ikke sant - men det er kanskje slik du føler det.

Han er ikke snill med deg og det er ikke greit.

Det å være sjalu eller tenke at man er mindre verdt enn sine søsken er vonde følelser å bære på helt alene fordi det kan bli en sannhet vi lager oss. Hadde du spurt familien din om det er slik er jeg sikker på at de hadde sagt at det ikke stemmer.

Det virker som det er mange ting som gjør det vanskelig for deg. Dere har ikke så god økonomi og du må dele rom med broren din. Tror du det kunne vært andre måter å løse dette på? Kan du si fra til foreldrene dine at det ikke er så bra for deg å dele rom med han? Ofte så kan det å snakke om det gjøre at man får det bedre inni seg selv om man kanskje ikke får løst problemet med å dele rom. Men ved å snakke om det så kan broren din også få vite hvordan han påvirker deg og at han kan få muligheten til å endre på det han gjør og sier.

Jeg syns du skal be om samtaler hos helsesykepleier på skolen din. Der kan du si det du sier til oss. Det er ingenting å være flau for og helsesykepleier har god erfaring og kompetanse med å hjelpe ungdom som ikke har det så bra. Det å sortere i tanker og følelser sammen med noen kan være til veldig god hjelp. Du trenger ikke fikse alt helt alene.

Jeg legger også ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

God klem til deg - du er god som gull.

Hilsen psykiatrisk sykepleier