Hvor farlig er det å faste i 30 dager?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Jeg blir bekymret for deg når jeg leser spørsmålet ditt. Som du selv skriver er det å faste over så lang tid farlig, men nøyaktig for farlig det er avhenger av ulike faktorer. Dette er ting som hvilken vekt du starter med, hva slags kroppssammensetning du har (andel muskler og andel fettmasse), alder, gener hvor fysisk aktiv du skal være og mer. Siden alle kropper er forskjellige og alle reagerer litt ulikt kan jeg ikke si noe om hvor farlig dette vil være for akkurat deg, men det vil likevel kunne være skadelig for kroppen din å gå så lenge uten mat. Generelt vil ikke dette være noe vi anbefaler for voksne, og spesielt ikke for en ungdom som er i vekst.

I ungdomsårene skjer det store forandringer i kroppen din, og for at den skal få utvikle seg optimalt er det viktig at den får i seg nok næring gjennom maten som du spiser. Gjør du ikke det kan det føre til mangelsykdommer, noe som i verste fall kan føre til skader på kroppen din som kan følge deg inn i voksenlivet.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva som skjer med kroppen din dersom du spiser for lite.

Nå vet jeg ikke bakgrunnen for hvorfor du ønsker å faste, men dersom dette er fordi du ønsker å gå ned i vekt er dette sjelden en god strategi. Det finnes mange ulike strenge dietter som kan komme med lovnader om at man vil gå ned i vekt, men de aller fleste som går på slike strenge dietter går ofte opp i vekt igjen når de slutter med de og starter å spise normalt igjen - det sørger nemlig kroppen for.

Om vi går opp eller ned i vekt handler i utgangspunktet om hvor mye vi spiser sammenliknet med hvor mye vi forbrenner over tid. Spiser vi mer (flere kalorier) enn kroppen vår forbrenner vil vekten gå opp, mens den vil gå ned dersom vi spiser mindre (færre kalorier) enn hva vi forbrenner.

Dette gjelder imidlertid over tid. Hvis du spiser lite mat én eller to dager, skjer det ikke så mye. Kroppen merker at du har spist litt for lite i noen dager, og de neste dagene vil du kjenne deg litt ekstra sulten og spise litt mer for å ta igjen det tapte.

Hvis du derimot spiser lite over en lengre periode, vil du som regel oppleve at vekta går litt nedover. Dette kan skje de første ukene og noen ganger de første månedene. Det mange så oppdager, er at vektnedgangen plutselig stopper opp.

Hvorfor skjer det?

Hvis kroppen din merker at vekta begynner å gå nedover, gjør den alt den kan for å stoppe dette. Den gjør deg mer sulten, og den setter ned forbrenningen. Det at forbrenningen går ned, betyr rett og slett at du forbruker mindre energi enn før, selv om du er fysisk aktiv. Til og med når du begynner å spise mer igjen, vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. De aller fleste går opp igjen, det sørger kroppen for.

Både kroppen og hjernen trenger nok og riktig mat for å utvikle seg slik som den skal. Jenter skal få mer fett på hofter, lår, rumpe og bryst. Dette er nødvendig for å komme i puberteten og få menstruasjon. Hvis du spiser lite mat i denne perioden, vil ikke kroppen få den energien og de næringsstoffene den trenger til å utvikle seg riktig. Det å spise for lite vil altså være svært uheldig og kan i verste fall føre til alvorlig sykdom som kan følge deg videre i livet.

Når vektnedgangen etter hvert stopper opp, tror noen at det eneste riktige er å spise enda mindre. Dette er helt feil, og kan være veldig farlig. Du mister nemlig ikke bare fett når du spiser for lite. Musklene begynner også å forsvinne, og etter hvert kan også de indre organene dine bli brutt ned. Hvis ikke kroppen din får nok energi fra mat, henter den nemlig energi fra egen kroppsmasse, slik som fett, muskler og organer. Dette er ikke bra for deg og kan på sikt være livstruende. Å faste er derfor ikke anbefalt.

Hvis man som ungdom har behov for å gå ned i vekt skal dette alltid følges opp av helsepersonell - nettopp for å forebygge mangler på næringsstoffer eller skader på kroppen din. Her kan både helsesykepleier og fastlegen din hjelpe deg med å vurdere vekten din, samt komme med gode råd tilpasset akkurat deg. Hvis du synes dette med mat, vekt og kropp er vanskelig, eller har flere spørsmål, vil jeg råde deg til å ta en tur til helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. De har møtt mange ungdommer i samme situasjon som deg og vil kunne komme med gode råd tilpasset akkurat deg.

Jeg legger ved noen artikler hvor du kan lese mer om dette, og hva vi anbefaler for et sunt og variert kosthold.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no