Bekymret for venn som sliter med selvskading.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er viktig at vennen din får hjelp med det han/hun sliter med av selvskading og rus. At hans foreldre kan få fosterbarn tenker jeg ikke er det viktigste. Han/hun ruser seg ikke hjemme eller skader seg ikke hjemme siden foreldrene ikke vet noe. Jeg tenker derfor at du ikke skal være så bekymret for at hans foreldre skal få et fosterbarn. Men du er bekymret for din venn og det viktigste er at han/hun får hjelp slik at han/hun kan få det bedre med seg selv på sikt.

Du høres ut som en god venn som virkelig bryr deg om vennen din. Det er ikke alltid lett å vite hvordan man skal gå frem når en venn har det vanskelig.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge man holder sårene sine rene og påser at man ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Både rus og selvskading har gjerne samme funksjon, de er en flukt fra vanskelige tanker og følelser. En flukt man ikke trenger fordi verken tanker eller følelser er farlige og det finnes løsninger slik at man kan få bedre tanker og følelser.

Det første jeg tenker du kan gjøre er å snakke med vennen din. Spør hvordan han/hun har det og si at han/hun kan snakke med deg dersom han/hun ønsker det. Du skal ikke være hans/hennes behandler men hans/hennes venn. Det du derfor kan gjøre er å anbefale han/henne å snakke med sine foreldre, fastlegen sin og med helsesykepleier på skolen der dere går om det han/hun sliter med. Kanskje du kan tilby deg å være med han/hun når han/hun snakker med noen om det han/hun sliter med?

Du er ikke en dårlig venn selv om du sier fra til en voksen. Mange tenker at de er en dårlig venn hvis de forteller en voksen at en venn sliter - men slik er det ikke! Av og til har vi det vanskelig og har behov for hjelp av en voksen.

Jeg tenker det kan være lurt av deg å snakke med helsesykepleier om dette. Be om råd om hva du bør gjøre i denne situasjonen. Du kan også snakke med dine foreldre om det du er bekymret for i forhold til din vennen din. Dine foreldre kan så snakke med hans/hennes foreldre. Dette er ikke så sladre, men en måte du kan sørge for at din vennen får den hjelpen han/hun har behov for slik at du han/hun på sikt får det bedre med seg selv.

Vær en god venn for vennen din. Tilby han/hun en samtale og vis at du bryr deg, og anbefal han/hun om å snakke med noen voksne slik jeg har skrevet ovenfor.

Jeg legger ved noen artikler her som du/dere kan kikke litt på. Jeg ønsker deg/dere masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no