Sliter med "angst for angsten" og har panikkangst.

Hei

Det du skal gjøre er å utofrdre deg til å delta på turer og sosiale situasjoner som angsten "sier" til deg at du ikke skal gjøre. For det er ved å ekspoener seg slik at du får erfaringer på at det du frykter skal skje ikke skjer. I dag unngår du turer og du har angst for vgs. pga. turer du vet er vanlig der.

Det jeg derfor tenker at du sliter med er både panikkeangst og "angst for angsten". Du er redd for å få angst i ulike situasjoner og turer, og derfor deltar du ikke. Problemet er at du aldri da får utfordet angsten og fått positive erfaringer på at det du frykter skal skje faktisk ikke skjer.

Jeg kan ikke svare deg på hva som utløser dine angstanfall men jeg kan fortelle deg litt om panikkangst og komme med noen råd til deg. Panikkangst er angst som innebærer at den som sliter med dette får angstanfall der du begynner å svette, halsen snører seg sammen, du får klump i halsen og hyperventilerer og det kjennes ut som du skal besvime og du blir redd for å dø, er vanlige symptomer ved panikkangst.

Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner, eller unngår de, mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet ditt slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.

Det er ikke farlig og det går over av seg selv etter 20-30 minutter. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare, og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt helt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Førstehjelp mot panikk:
Panikkanfall varer gjerne i 10-20 minutter. Du kan få åndenød og hjertebank, begynne å svette eller skjelve. Legene har ingen medisinsk forklaring på fenomenet. Fysisk sett er alt i orden. Panikkangst handler om redselen for å bli redd.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Det du skal gjøre er å snakke med noe om det du sliter med av "angst for angsten" og panikkangst. Snakk med helsesykepleier på skolen der du går i dag eller ved nærmeste helsestasjon fpr ungdom, fastlegen din og dine forledre. Vis de du har snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Ikke fortsett å unngå situasjoner. Ikke unngå å begynne på den linjen du ønsker pga. angst for turer. Snakk med noen slik jeg har anbefalt deg her og få hjelp slik at du får mindre angst og får det bedre med deg selv på sikt.

Jeg legger ved noen artikler her til deg og ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no