Føler at hun sliter med sosial angst pga overbeskyttende foreldre.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er ikke alltid lett å være ungdom. Det er en periode der man prøver å finne ut hvem man er og vil være. Man skal også rive seg litt løs fra foreldrene sine. Jeg forstår at du blir frustrert når foreldrene dine bestemmer over deg. Samtidig har foreldrene rett og plikt til å passe på deg så det går bra med deg i fremtiden.

Det er vanlig at foreldre slipper litt opp når de gjelder grenser i takt med at ungdommen blir eldre. Denne tiden er ikke så enkel for foreldre heller. Det er ikke alltid lett å vite hvilke grenser man skal sette og det eneste foreldre egentlig ønsker å gjøre er å beskytte barna sine. Men det er lurt om foreldre og ungdom kan samarbeide om hvilke grenser og regler man skal ha i familien.

Kanskje kunne du og foreldrene dine kan sette dere ned sammen å snakke om dette. Det bør i så fall være på et tidspunkt der dere ikke allerede krangler. Du kan jo ta initiativet? Det er viktig å tenke gjennom hva du vil ha sagt til mamma og pappa. Si noe om hva som er viktig for deg og vær helt konkret hva du ønsker. Snakk også gjerne om det å stole på deg, spør dem om de stoler på deg og hvorfor de eventuelt ikke gjør det, snakk om det!

Det er slik at du kan regne med at foreldrene dine vil imøtekomme alle dine ønsker, men kanskje dere kan komme frem til en avtale dere begge kan leve med. Vis mamma og pappa denne nettsiden: Foreldrehverdag/å sette grenser. Der vil de finne mange gode tips.

Du skriver her at du sliter med sosial angst. Jeg kan fortelle deg litt om sosial angst og komme med noen råd til deg. Når du sliter med sosial angst er det som hjelper deg å snakke med noen om det du sliter med og er redd for. Det du derfor skal gjøre for deg selv er at du snakker med f.eks. dine foreldre og helsesykepleier, enten på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom.

Løsningen for deg er ikke å unngå det du er redd for. Dette vil kun opprettholde den angsten du sliter med og gjøre at den blir verre og verre på sikt. Løsningen for deg er å snakke med noen og få hjelp til å utfordre den angsten du sliter med.

Sosial angst er en lidelse der personen er plaget av sterk angst for å gjøre ting sammen med andre. De vegrer seg for å snakke med andre og ønsker ikke å komme i sentrum for oppmerksomhet. De er svært opptatt av å ikke virke dumme eller for ikke å bli flaue.

Angsten fører gjerne til kroppslige plager som rødme, svetting, skjelving, tørrhet i munnen, hjertebank, følelse av å ville besvime - og man er redd for at andre merker det. Dette kan føre til at man ikke makter å være sammen med andre mennesker og bare øsnker å unnslippe eller rømme fra situasjonen som er vanskelig.

En av de viktigste måtene å komme seg ut av angst er å bli værende i de situasjonene som man opplever som vanskelige/angstfulle slik at man kan skaffe seg bevis på at det man frykter sjeldent eller aldri skjer. Psykologisk sett er det klart at mennesker med sosial angst har en tendens til katastrofetenkning. Det betyr at man nærmest automatisk blir konsentrert om det som kan gå galt i samværet med andre mennesker. De tror at andre vil benytte første sjanse til å dumme dem ut eller gjøre narr av dem.

Det finnes mange ulike hjelpetilbud for dem med angst og det er god grunn til å regne med at du vil få det bedre når du får hjelp. Det du kan gjøre for å hjelpe deg selv er å ikke unngå sosiale situasjoner. Press deg selv til å delta selv om du er ukomfortabel. Du må få erfaringer på at det du frykter skal skje faktisk ikke skjer! Si i fra til andre, møt deres blikk når du går forbi dem og utfordre deg selv på denne måten. På sikt vil du da få slike erfaringer og selv innse at andre faktisk liker deg, at andre er til å stole på og at du ikke dummer deg ut.

Snakk med dine foreldre og med helsesykepleier. Når du gjør det vil de forstå hva du sliter med og sørge for at du får hjelp slik at du på sikt får det bedre med deg selv.

Jeg legger ved noen artikler her til deg. Kikk på de! Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no