Har null livsglede og null motivasjon til å leve

Jente, 19

Hei, jeg har null livsglede og null motivasjon til å leve. Jeg hadde aldri drept meg selv, men skulle ønske jeg var dø og håper ofte på at noe forferdelig skal skje med meg. Føler jeg har hatt det slik så lenge jeg kan huske, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Gruer meg til alt og ingenting og over tenker ekstremt mye. I perioder med mye stress er jeg helt på bunn. Nå går jeg på fhs og trodde det skulle være lettere men klarer fortsatt lage ekstremt mye stress og angst for meg selv. Har kun nylig startet å åpne meg opp om dette til moren min og bestevennen min, og har snakket med psykolog men dette funket ikke for meg. Tror jeg har angst og kanskje depresjon, men føler fortsatt at andre har det verre enn meg så skummelt å spørre om hjelp. Er det vanskelig å få medisiner for dette, en lang prosess, eller er det noe man kan snakke med fastlegen om?

Svar

Hei,

Det er fint at du har klart å åpne opp om dette, men det er leit å høre at du opplever at det ikke fungerer å gå til psykolog. Jeg vet ikke hvor lenge du har gått dit, men hvis du nylig har startet, kan det være lurt å gi det litt tid før du bestemmer deg for om det er noe som fungerer for deg eller ikke.

I utgangspunktet kan en god relasjon og støtte fra psykologen din være den beste hjelpen for å finne ut hva som kan være nyttig for deg. Psykologer i det offentlige helsevesenet skal, i samarbeid med andre fagpersoner og basert på dine ønsker, vurdere hvilken behandling som passer best for deg. Dette inkluderer også vurderinger rundt medisinering.

Du skriver at du synes det er vanskelig å be om hjelp fordi du føler at andre har det verre. Dette er en følelse mange har når de går i behandling. Ofte kan dette gjøre det vanskelig å stille spørsmål eller si ifra om ting som ikke fungerer. Det du ønsker og ikke ønsker er viktig informasjon for psykologen din. Først når dere har en åpen dialog, kan dere finne ut hva som fungerer best for deg. Hvis det er vanskelig å være direkte, kan du starte med å si noe som: "Jeg tror ikke jeg kommer til å bli bedre," eller: "Jeg føler ikke at jeg blir bedre."

Hvis det føles vanskelig å snakke med psykologen din, kan du også ta opp dette med fastlegen din. Fastleger har erfaring med behandlingssystemet og kan gi deg konkrete råd. Hvis moren din er en god støtte, kan hun gjerne bli med deg til legen.

Langvarig stress og vonde følelser fører ofte til at vi ser mørkt på både fortiden, nåtiden og fremtiden. Dette er vanlig når vi har det vanskelig. Å ønske å være død er et tydelig tegn på at du har det veldig vondt akkurat nå. Det betyr ikke at du alltid vil ha det slik!

Du vil få det bedre, selv om det ikke kjennes slik ut akkurat nå. Livet er i konstant endring, og mange som har hatt det tungt finner etter hvert "sin plass". For noen er folkehøyskolen et år der de "finner mer ut av seg selv", men det kan også være overveldende og vanskelig. Det vil være andre streder du vil passe bedre inn og få oppleve at du har en verdi.

Behandling kan også hjelpe deg med å få bedre kontroll over stresset og de vonde tankene, slik at det blir lettere å få tilgang på også gode følelser. Hvor lang tid det vil ta, er individuelt. Det beste du kan gjøre er å tørr å prøve og tørre og "være til bry". Prøv å tro på at du også kan ha en verdi for deg selv og andre.

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no

Besvart: 26.1.2025