Jeg er redd for at mine foreldre blir bekymret fordi jeg trenger psykolog

Jente, 16

Hei! Jeg har lyst til å begynne å snakke med en psykolog, men vet ikke helt hvordan jeg skal spørre mamma og pappa om det. Jeg har slitt veldig mye psykisk tidigere, og er derfor redd for at de blir veldig bekymret eller tror at det har blitt mye værre hvis jeg spør om å snakke med en psykolog. Pappa er den verste når han er bekymret. Jeg har snakket med en psykolog 1 gang før og da holdt jeg og mamma det skjult for pappa for at han ikke skulle bli så bekymret, men nå har jeg lyst til å snakke med en psykolog fast, ikke bare 1 gang, men da kan vi ikke holde det skjult for pappa. Så hvordan kan jeg spørre de om en psykolog uten at de blir så bekymret? Fordi jeg kan jo bare si at det ikke er værre, men hva om de ikke tror meg?

Svar

Hei! Det er godt å høre at du gjør noe med situasjonen din, at du vil kontakte en psykolog igjen. Da høres det ut som om det hjalp når du gjorde det tidligere.

Det er vanlig at mange barn og unge vil beskytte foreldrene sine, at de vil skjule at de har det psykisk vanskelig. Det er jo forståelig, og i ditt til felle der spesielt pappa blir bekymret, blir det vanskelig for deg å se at han reagerer så sterkt.

Foreldres oppgave er å sørge for at barna har det bra og er trygge. Nå har du det ikke bra, så da skal jo mamma og pappa sørge for at du får den hjelpen du trenger for å ha det bra. Du er 16 og kjenner kanskje igjen hvordan du hadde det sist og vet hvordan du kan få det bedre. Det er fint.

Du kan si dette på en måte der pappa forstår at du vet hvordan du får det bedre. Pappa er voksen og skal passe på at han har det bra psykisk. Han tåler å være bekymret, det er en del av det å være forelder til barn og unge.

Du kan si det på en trygg måte: Fortell det en dag du føler deg ok og når stemningen hjemme er god.

"Mamma og pappa, det er noe jeg vil si. Jeg har slitt en del psykisk og fått hjelp med det. Nå er dette kommet tilbake, og da vil jeg gjøre som sist, oppsøke en psykolog. Det er ikke verre enn sist, men såpass slitsomt for meg at jeg vil gjøre noe med det. Hva tenker dere om det?"

Det burde gjøre dine foreldre trygge at du gjør det som er bra for deg i en slik situasjon.

Hvis pappa er bekymret så tåler en voksen mann det, men hvis du synes det er vanskelig å se ham slik, så kan su si "pappa jeg ser at du blir bekymret, men det trenger du ikke å være, jeg tåler å ha det slik, men vil få hjelp slik at jeg får det bedre, er ikke det bra da pappa?"

Noe mer enn dette får du ikke gjort. Eventuelt kan han eller begge to bli med til psykologen slik at de får hilst på hen. Det kan trygge bekymrede foreldre.

Jeg legger ved et par artikler under svaret mitt som du kan kikke på.

Masse lykke til, håper du får den hjelpen du fortjener:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 12.3.2026