Føler ingen liker meg og vil ha meg her, hva kan jeg gjøre?

Hei.

Det høres ikke noe godt ut for deg å ha det sånn du har det nå. Alle barn og unge har krav på kjærlighet og omsorg, og de trenger å bli sett. Det er leit at du føler deg ignorert og at foreldrene dine ikke vil ha deg. Dette stemmer nok ikke.

Du skriver også at du tror de liker søsknene dine bedre enn deg. Jeg vet ikke hvor gamle dine søsken er, men er det kanskje noen av dem som krever mye av dine foreldre sin energi og oppmerksomhet akkurat nå? Da kan det hende at de har glemt deg litt, eller at de tenker at du er sterk, selvstendig og klarer deg mer selv nå som du er ungdom? Det er nok i så fall ganske så vanlig oppførsel av ungdomsforeldre. Det som er dumt da er at de glemmer at alle barna deres trenger støtte og oppmerksomhet, selv om de ikke viser det og selv om de har blitt eldre.

Jeg tenker at det viktigste du kan gjøre er å la dem få vite at du ikke føler deg likt nå. For jeg tror nemlig at de liker deg men at de ikke klarer, eller glemmer å vise det. Du må derfor gjøre dem oppmerksomme på din opplevelse av å være i familien din nå.

• Når man skal si noe viktig er det lurt å prøve å snakke om det når ting er rolig. Det er også lurt å ha litt god tid. Kanskje er det best for dere å snakke på kvelden? Eller når dere er ute og kjører bil? Det er lurt å finne en stund når dine søsken ikke er der.
• Det første du kan si er at du vil at foreldrene dine skal høre på deg uten å avbryte, fordi det du skal si er litt vanskelig for deg.
• Så kan du forsøke å fortelle dem hva som gjør deg lei deg. Snakk om dine følelser og hvordan det er å være deg. Du kan si at du i det siste har fått tanker om at foreldrene dine liker søsknene dine bedre enn deg og at dette er vondt å kjenne på.
• Du kan si hva du savner: At de viser deg at de liker deg. At de hører på det du vil fortelle. Kom med eksempler på hvordan du kunne tenke deg at de viste det. For eksempel at de spør mer om hvordan du har det, at de ser på deg når du snakker. At de noen ganger ber søsknene dine vente dersom du skal si noe. Du kan be om at de tar seg tid til å være sammen med bare deg uten søsknene dine og, kanskje det ville hjelpe? Og si at du skulle ønske de så på deg på trening eller kamper.
• Du kan i tillegg spørre foreldrene dine rett ut om det er noe du gjør eller ikke gjør, som gjør dem sure. Og du kan si at du vil gjøre en innsats for at forholdet mellom dere skal være bra men at du trenger å få vite hvordan du skal gjøre det.

Det er de voksne sitt ansvar at det er godt for deg å være hjemme og for at dere finner måter å være sammen i familien som er bra for alle. Hvis de er mye sure så kan det være mange grunner til det som ikke har med deg å gjøre egentlig? Da handler det jo mest om at de må ta seg sammen, ikke du. Jeg tenker at det også er helt greit om du ikke alltid oppfører deg bra. Du har lov å være "bare ungdom" også; være med venner, rote litt, være irritert, slenge rundt.

Og til slutt vil jeg si, at de gangene foreldrene dine har ignorert deg eller blitt sure uten grunn, så kan du også tenke gjennom hva andre mennesker du kjenner liker ved deg og synes du er god til. For eksempel andre voksne i familien, venner eller en lærer du liker. Snakk mer med dem. Vær stolt av den du er og vær fornøyd med deg selv. Hvis du klarer å huske på hva andre liker ved deg og hva du liker ved deg selv så kan familiens meninger bli litt mindre viktig for deg.

Det at du blir mobbet på skolen er heller ikke greit, og selvom du sier det ikke er vond mobbing, så er det mobbing og det må ta slutt. Alle har rett på en trygg skolehverdag. Enten kan du prøve å si det til vedkommende selv, eller du kan si fra til lærer/ rektor. Skolen plikter å ordne opp i sånne ting. Hev deg over om du klarer det, tenk at det ikke handler om deg men om han eller dem.

Vil også foreslå at du snakker med helsesykepleier på skolen din om disse tingene du skriver. Du trenger støtte og omsorg, og kanskje hjelp til å snakke med både skole og de hjemme.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen helsesykepleier