Kan vi ringe politiet når vi ikke vet hvor fetteren vår er?

Hei!

Takk for at du skriver til oss.

Ut i fra det du skriver høres det virkelig ut som fetteren din virkelig trenger hjelp. Det er fint at dere som familie bryte seg så mye om han, det kan han virkelig trenge framover for å få det bedre. Jeg forstår at dette er en vanskelig situasjon. Det er naturlig at dette kan skape bekymringer og frustrasjon. Vi er to fagpersoner som vil svare deg på spørsmålet ditt. En helsesykepleier og en fra familievernkontoret.

Ja, dere kan ringe politiet dersom dere er redd for at han ikke har det bra eller bekymre for at han skal skade seg selv eller andre. Dersom dere heller ikke vet hvor han er kan politiet eller barnevernet kontaktes for å hjelpe dere med å lete etter han. Du/dere kan kontakte barneverntjenesten der dere bor eller ringe Alarmtelefonen 116 111.

Samtidig er det andre løsninger som kan være nyttige å forsøke. De fleste familier vil ha mange spørsmål om hvorfor dette skjer. Det kan derfor være viktig å snakke sammen, og se om dere kan finne en løsninger for å hjelpe han.

Her kommer noen råd til hva du eller dere kan forsøke:

• For å hjelpe noen til å endre seg må man aller først vise at man selv har et ønske om at den andre skal ha det bra. Det å vise at man bryr seg, gi omsorg og forsøke å forstå den andre er en start på dette.
• Forsøk å unngå straff. Dette fører ofte ikke til at situasjonen blir bedre, men at den andre føler seg enda mer misforstått og går i forsvar. Da kan det nytte å heller forsøke å snakke sammen og si noe om hva man selv opplever som vanskelig.
• Vis at du er bekymret. Ta fetteren din på alvor og våg å ikke dømme eller si hva du synes er best å gjøre. Det kan gi han følelsen av at du ønsker å høre hans tanker og meninger. Du trenger selvsagt ikke være enig.
• Husk at dette tar tid. Vær tålmodig med fetteren din. Vis at du liker å være sammen med han og gi han ros for det han gjør bra. Da er det også lettere for han å se at du bryr deg.
• Vær en detektiv. Forsøk å finne ut av om det er noe som plager han eller som gjør at han ikke vil på skolen. Det kan ta tid, men når du viser interesser er det også en fin måte å vise at du bryr deg.
• Søk hjelp fra andre. Dersom det er noen du vet han har tillit til og stole rpå så be om hjelp. Dette er ikke bare ditt ansvar. Skolen kan kontaktes, helsesykepleier eller en annen voksen han har et godt forhold til.

Til syvende og sist er det hans foreldre som har ansvaret for å ta vare på ham. Det er derfor viktig at dere snakker med dem om hva dere kan bidra med både til ham og til dem.

Legger ved noen artikler som vi håper kan hjelpe deg.

Lykke til!

Hilsen helsesykepleier og familiepsykolog, ung.no