Jeg er bekymret for en venninne og har lyst til på snakke med henne

Hei du!

Så fint å høre at du bryr deg sånn om venninnen din. Du har sikkert helt rett i at det er noe som har endret seg - det høres sånn ut utifra det du beskriver. Du som kjenner henne fra barnehagen ser nok dette ekstra godt ettersom du vet hvordan hun har pleid å være.

Ofte er det slik at det kan være vanskelig å starte an samtale om noe som er vanskelig. Vi kan både være redde for hva den andre svarer og hvordan de takler det, vi kan også være vel så redde for hvordan vi selv skal reagere og hvordan vi skal følge opp det vi har spurt om. Så jeg forstår godt at både du og venninnene dine kan synes det er vanskelig. Men det som jeg tenker er helt sikkert er at det er veldig vanskelig for venninnen deres også og hun kan sikkert også synes det er vanskelig dersom hun ikke klarer å si noe, alle merker det er noe men ingen tør å spørre. Det blir fort "elefanten i rommet" - altså en trykket stemning der alle vet det er noe som er galt men ingen snakker om det.

Jeg vil råde deg til å spørre venninnen din om hvordan hun har det dersom du klarer det. Kanskje helst. på tomannshånd ettersom det kan være litt mer enkelt for henne å si noe når ikke all lytter samtidig. Du kan også si at du har vært/er bekymret for henne fordi du merker at det er noe galt. Du kan også si at du er der for henne og ønsker å være en venn. Det er også lov til å si "jeg vet ikke hva jeg skal si men ville bare si at jeg er her". Det er ofte at vi som sagt gruer oss for å ta opp noe vanskelig fordi vi ikke er sikre på hvordan vi skal følge opp det svaret vi får. Jeg tenker det er mye omsorg i å ta det første steget ved å si noe.

Dersom venninnen din åpner seg om at det er noe vanskelig som foregår så er det lurt å oppfordre henne til å snakke med noen voksne også. Kanskje foreldre og kanskje helsesykepleier.

Jeg ønsker dere alle alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen