Jeg føler meg annerledes enn andre på min alder.

Jente, 19

Jeg ville skrive tankene mine litt her. Jeg er jente med asperger som går vg3. Jeg må ta vgs over 4 år fordi det blir for mye. Samtidig har jeg 6 i R1, R2 og R2 skriftlig eksamen og har holdt på med universitetsmatte gjennom vgs, har matematikk på universitetet gjennom ung-ordningen. Det er liksom tilrettelegging opp og ned samtidig, jeg føler det er et rart konsept eller et paradoks eller hva man sier. Jeg føler meg bare rar. Jeg har bare en venn. Jeg har ikke øvelseskjørt, vært på fest eller gjort noen ungdomting. Jrg er veldig avhengig av støtte fra mamma og miljøterapeuten på skolen. Jeg føler meg yngre enn folk på min alder og samtidig 70år. Jeg har heller aldri hatt deltidsjobb, men jeg vil tjene penger jeg også som de andre og jeg er bekymret for fremtiden. Men jeg blir så sliten og klarer ikke jobbe på kafe, butikk, sykehjem osv. Jeg har spart penger til hus siden jeg var 11år, er 240k mye eller lite å ha spart (uten jobb, kun jul, konfirmasjon etc. mamma har dårlig råd)?

Hei

Tusen takk for at du deler tankene dine med oss på Ung.no.

Jeg må først og fremst si at jeg er skikkelig imponert over alt du får til! Du kan med god grunn være stolt over innsatsen din. Tenk å få 6 i R1, R2 og R2 skriftlig eksamen og at du holder på med universitetsmatte gjennom vgs, det er imponerende!

I tillegg skriver du at du har spart til hus over flere år, det er jo kjempeflott! Og det er en stor sum du har spart også.

Det er naturlig å sammenlikne seg med andre på samme alder. Du skriver om andre som er på fester, har deltidsjobb og øvelseskjører. Samtidig er det viktig å huske at det ikke finnes én riktig rekkefølge på livet. Du kan gjøre dette senere også.

Jeg tenker også at det er viktig du er raus mot deg selv, du bruker helt sikkert mye energi på skole og på å få hverdagen til å fungere, og derfor ikke har hatt så mye overskudd til så mye mer enn det akkurat nå.

Det er veldig forståelig at du savner å ha flere venner, og at det ikke er godt å føle seg avhengig av mammaen din og miljøterapeut. Kanskje du kan klare å snu det litt og tenke på at de hjelper deg med å få hverdagen god, men at du samtidig klarer deg veldig godt.

Når det gjelder vennskap så er det viktigste å vite er at du ikke trenger å forandre deg eller late som du er noen annen for å få venner. Vær deg selv!

En god start kan være å begynne å snakke litt mer med én eller to i klassen eller på skolen som du synes virker hyggelige. Det kan være så enkelt som å spørre om noe i timen, kommentere noe de snakker om eller spørre om de skal gjøre noe etter skolen. Vennskap starter ofte med små samtaler og utvikler seg over tid.

Prøv også å bli med på aktiviteter på skolen. Det er ofte lettere å bli kjent når man gjør noe sammen. For å bli kjent med nye mennesker må man noen ganger våge å ta litt initiativ. Vær åpen, vis interesse for det andre forteller og by litt på deg selv. Du trenger ikke lykkes hver gang, noen ganger passer man bare ikke så godt sammen, og det er helt greit.

Du kan også tenke på hva du liker å holde på med på fritiden. En klubb, forening eller aktivitet kan være en fin måte å møte nye mennesker på, fordi dere allerede har en felles interesse.

Det kan også være fint for deg å snakke med noen om hvordan du har det. Du kan oppsøke helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom. De er vant til å snakke med ungdom om forskjellige utfordringer i hverdagen.

Håper dette var til hjelp.

Ta godt vare på deg selv og vær stolt over alt du får til!

Med ønske om alt godt.

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 2.10.2026