Skjønner ikke hvorfor hodet mitt ikke kan la han gå?

Hei! Jeg forstår at dette blir kaos.

Eksen har oppført seg skikkelig dritt, og du prøver å gi plass i hjertet ditt til en annen, men så går det ikke helt allikevel. Når man har vært i et forhold som har vært en del opp og ned, og særlig når det gjelder ting som har skjedd fra den andres side: slik som å gjøre ting man ikke skal, leve "farlig" eller spennende, eller at man først har kjærlighetserklæringer, også blir kald - da kan hjernen vår nesten bli litt "avhengig av det".

Fordi når han skjerper seg, tar opp kontakten, sier at han aldri skal gjøre det igjen, etc, så er det en del av deg som tror på det. Og som også vet om hvordan det kan være når det "er bra". For det har gjerne vært gode perioder og stunder også.

Samtidig så er det også en annen del av deg som vet at dette kanskje ikke holder, og at det er en ny skuffelse rundt hjørnet.

Denne berg og dal banen, sammenkoblet med ingredienser som tiltrekning, forelskelse/betatthet, eller kjærlighet, vennskap, tilknytning, og følelsen av tilhørighet, gjør jo at det blir ganske katosik det hele.

Og det er ikke akkurat da hjernen din sier; la oss ta inn en ny i denne miksen av kaos, eller stopp å snakke med han. Da tenker den heller: hva skjer nå? Kanskje det er bedre denne gangen?

Det er ikke sikkert det blir bedre nå, til det som er vanskelig. Ikke hvis det fortsetter å være det samme som er utfordrende. Til hvordan du kan få det bedre, så må du selv gjøre en aktiv endring for å få det bedre. Og til det finnes det håp.

Det finnes håp, fra flere kanter. Når det gjelder at han komemr til å ta seg sammen, så kan det være at han vil gjøre det. En eller annen dag. Men du kan ikke gå rundt og vente på det.

Siden det også var ganske ferskt det at han ruste seg og lå med en annen, så tenker jeg at det ikke er en vei å gå ned nå. Da får han eventuelt rydde opp i eget liv først, og finne ut av hvem han vil være mot hvem, inkludert seg selv. Også får man ta det derfra senere.

Til deg og at du kan komme videre, så finnes det flere muligheter for det også. Og du er faktisk allerede et godt steg på vei, bare ved å sende inn spørsmål her.

Jeg foreslår at du begynner med å lese artikkelen om vaneendring, som jeg legger ved under svaret, sammen med artikkelen om kjærlighetssorg.

Det å snakke med noen kan være godt for deg, og her foreslår jeg en klok venn, unge relasjoner, eller helseykepleier på skolen.

Når du har gjort et par av disse tingene, det som passer for deg, så syns jeg du fortsatt skal utforske det å møte en ny. Bare prøv å bli kjent med han, og se om han er en du ønsker å møte igjen.

Det trenger ikke være pang forelskelse, eller at du kjenner at det kiler i magen. Men spør deg selv: om du har plass i livet ditt til å bli bedre kjent med han? Kanskje ønsker du det? Eller kanskje kjenner du at han ikke er riktig for deg. Da kan du kanskje møte en annen litt senere?

For når du tar et steg av gangen, i en annen retning så vil det kunne bli en vei du ønsker å fortsette å gå ned etter hvert. Og om eksen din tar kontakt, så vil du kunne stå stødigere i deg selv til hva du selv ønsker og vil, når du har snakket med noen og lest artiklene og funnet verktøyene som passer for deg.

Ta vare på deg selv, og ta gode valg for deg selv! Jeg sender deg en varm klem!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.